 NTNU
Info.avd.
|
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes Teknisk ansvarlig: aina.berg@adm.ntnu.no Oppdatert: 27. Feb 1997
|
|
Fram til nå har jeg mer enn nok med å jobbe med spansken. Det å skulle lære seg et nytt språk sånn i en håndvending er ikke lett, sier han. Manglende språk har vært et tilbakevendende problem for fredskorpsere. Opplæringen er imidlertid blitt bedre, og Jensen føler selv utgangspunktet hans er brukbart. Men det er mye jeg må sette meg inn i, mye jeg blir nødt til å ta stilling til i månedene som kommer. Det å skulle kunne fungere som rådgiver i en kultur som er såpass ulik vår egen, krever mye av den enkelte.
Når vi møter ham et par uker senere, har han fått bedre grep om jobben. Den siste uka har jeg vært en del ute på landsbygda for å se på eksisterende og potensielle prosjekter for oppdrett av ferskvannsfisken Tialpia. Denne oppdrettsfisken passer svært godt å avle i vanningstankene der bøndene samler vann i til sitt jordbruk. Maten til denne fisken er fytoplankton som produseres av bl.a. ekskrementer fra husdyr. Hønsemøkk er det beste, forklarer han. Etter tilsettingen av ekskrementene får vannet en noe brungrumset kulør. Møkka blir via fotosyntesen omgjort til planteplankton. Vannet gjør da to gode ting: det er god næring til fisken, og det fungerer som god næring til planter da det inneholder en god del gjødsel. Dessuten er Tialpia en billig fisk som reproduserer seg svært godt i fangenskap, slik at man hele tiden har yngel til neste halvår, samt at det kreves svært lite kunnskap for å kunne produsere den, med andre ord en mulighet til kosttilskudd og fortjeneste for fattige bønder, sier Jensen. Fredskorpset startet opp sin innsats i Nicaragua etter at landet ble gjort til nytt hovedsamarbeidsland på slutten av åttitallet. På det meste var det 16 norske FK-ere her. I dag er tallet sunket drastisk, blant annet fordi man på norsk hold er usikker på hvor mye man skal satse på denne rådgivende formen for bistand.
Det ble gjort en evaluering av de norske FK-erne i Nicaragua for et drøyt halvår siden. Evalueringen ble gjort på oppdrag av Norad. En av konklusjonene man kom fram til, var at det mest vesentlige de norske hadde å bidra med, var ikke konkret kunnskap, materielle ressurser eller liknende, men en høy organisasjonsbevissthet: Ballasten man har med seg når man kommer fra et gjennomorganisert samfunn som det norske. Man er vant til å organisere seg selv individuelt og i grupper, man er vant til å planlegge. Denne forståelseshorisonten har et betydelig potensial når den bringes med inn i det nicaraguanske organisasjonslivet, slår rapporten fast.
Øyvind Arne Jensen er ikke blank når det gjelder Nicaragua. Han skrev hovedfagsoppgave i Fiskerifag ved Norges Fiskerihøgskole/ Universitetet i Tromsø om styringsstrukturene i et norsk støttet fiskeriforedlingsprosjekt på Corn Island, ei øy utenfor den nicaraguanske Atlanterhavskysten. I oppgaven kom han med mange kritiske merknader til støtten til dette prosjektet og til måten det ble drevet. Jensen har med andre ord ikke noe naivt og blåøyd syn på bistand.
Nicaragua går gjennom en turbulent periode nå. Vi må være svært klar over at problemene landet har, er det nicaraguanerne selv som kan løse vårt bidrag har ingen stor betydning i en slik sammenheng.
Hvorfor søkte du på denne stillingen?
Fordi jeg hadde lyst til å reise, fordi det er spennende å gjøre noe nytt og så gjør det ikke så mye om man kommer bort fra den norske vinteren? spør nordlendingen Øyvind Arne Jensen. Og peser fortvilt etter oksygen i en dampende, dirrende midtsommerhete i Managuas gater.
Tore Oksholen
|
NTNU
Info.avd.
|
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes Teknisk ansvarlig: aina.berg@adm.ntnu.no Oppdatert: 27. Feb 1997
|
|