Fagforeningsmannen:
­ Start nedenfra!

­ Det er uvitenskapelig å begynne med tall og målsettinger. Først må man se på forholdene, deretter på hva som kan innspares, sier NTL-tillitsvalgt Olaf Svorstøl, som kaller det hele et rasjonaliseringsprosjekt.

NTL forening 90 ved Universitetet i Oslo sa først nei til å delta i styringsgruppa for effektiviseringsprosjektet. Medlemmene fant imidlertid ut at kritisk deltakelse var nødvendig, og avdelingsleder Olaf Svorstøl har dermed sittet i gruppa siden februar 1996. Men både han og NTL er fortsatt negative til prosjektet: ­ Dette er ikke effektivisering. Det er i all hovedsak et rasjonaliseringsprosjekt, som kommer til å medføre budsjettkutt og nedbygging av UiO, mener Svorstøl. ­ Det er dessuten meningsløst å starte på toppen med å tallfeste innsparte årsverk, i stedet for å begynne nedenfra!

Fatale svakheter

Svorstøl og NTL er ikke på noen måte uenig i behovet for administrative forbedringer og forenklinger ved UiO, og for bedre løsninger på administrativ IT-støtte. De mener imidlertid at prosjektet, slik det utviklet seg, har en rekke fatale svakheter: ­ Noe av utgangspunktet for hele prosjektet var en økning i andelen administrative stillinger i forhold til vitenskapelige. Hvorfor gikk ikke universitetsledelsen skikkelig gjennom og analyserte årsakene til veksten i administrative stillinger? Skyldes den pålegg og delegering fra myndighetene, eller indre årsaker? Økende krav om kvantifisering og kontroll krever mennesker til å utføre arbeidet. Hvorfor utredet man ikke hvilke administrative stillinger UiO må ha ut fra et offentlig lov- og regelverk?, spør Svorstøl. Særlig graverende synes Svorstøl det er at prosjektet startet med målformuleringer om innsparinger på rundt 100 millioner kroner årlig, og reduksjon av tekniske og administrative stillinger. ­ En vitenskapelig metode ville ha vært å først se på forholdene og deretter vurdere hvor og hvor mye det kunne spares, påpeker han. ­ Her begynte de med fasiten, og satte målsettinger før de tok diskusjonen. Til slutt fattet styringsgruppa vedtak uten å ha en skikkelig dokumentasjon når det gjaldt innsparinger på økonomi- og personalfunksjonene. Regnestykket blir uholdbart all den tid det, uavhengig av effektiviseringsprosjektet, likevel skal innføres nye lønns-, økonomi- og personalsystemer, påpeker Svorstøl.

En fremmed tankemåte

NTL anslår at konsulentfirmaet Kearnley har kostet UiO mer enn tre millioner kroner. ­ Firmaet er kjent for å ha bidratt til omfattende rasjonaliseringer i andre bedrifter, og har hatt avgjørende innflytelse på utformingen av hele prosjektet. Det har introdusert en type tenkning og ideologi som ensidig vurderer støttetjenestene ut fra et lønnsomhetssynspunkt og ikke ut fra hva som tjener de faglige interessene best innen forskning og utdanning. Vi ser med stor skepsis på denne form for «kjøp og salg» eller «serviceuniversitet» som dette er et skritt i retning av. Det er en tenkemåte som er både fremmed og ubrukelig dersom den blir anvendt på et universitet. UiO er en kunnskapsinstitusjon som krever mangfold, og mange måter å organisere virksomheten på, sier Svorstøl. Han mener også at de tiltakene som er foreslått, er av en art som ikke har noe med grunnleggende endringer å gjøre. Stort sett er det snakk om justeringer, justeringer som like gjerne kunne vært foretatt med et pennestrøk i de ordinære beslutningsorganene. ­ Og vi frykter at resultatet vil bli innsparinger og ikke omdisponeringer. Universitetene må belage seg på betydelige nedskjæringer fra det offentlige. Vil innsparingene gå til å dekke opp dette, i stedet for å gå til primærvirksomheten? Mye tyder på det, sier Olaf Svorstøl.

Lisa Olstad

* NTNU
*  *  *  *  Info.avd. 		----
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes
Teknisk ansvarlig: aina.berg@adm.ntnu.no
Oppdatert: 27. Feb 1997
---- 		ntnu