Mytji lys og mytji varme

Dersom du skal få den gjennomsnittlige nordmann til å redusere energibruken, er det bare å øke strømprisene. Derom er myndigheter, el-forsyning og enøkforskere enige. Men de tar feil.

«Det har bredt seg en forståelse om at for å få norske husholdninger til å redusere sitt forbruk av energi, vil man bli nødt til å legge på prisen.» Dette omkvedet har vært gjentatt i ulike former det siste året; oftere jo lavere vannstanden ble i e-verkenes magasiner. Man har en forestilling om at nordmenn flest er rasjonelle og økonomisk bevisste i sin omgang med energi ­ iallfall den energi de betaler med egne penger. Senking av temperaturen i stua; installering av sparedusj og lavenergi lyspærer; installering av varmepumper og døgnstyrte ovner: Slike tiltak promoteres best ved å sette opp prisen på elektrisitet ­ tror man.

Doktorgradstipendiat Margrethe Aune ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap sluttfører sin avhandling i disse dager. Hun har undersøkt norske husholdningers omgang med energi. Aunes konklusjon er at pris spiller liten rolle ­ for mange spiller den ingen rolle i det hele tatt. Det er komfort som er viktigst for folk flest. Inntekten til den enkelte husholdning spiller liten rolle for hvor mye penger man bruker på energi: Bortsett fra de med under 100 000 kroner i årsinntekt, samt de med svært høy inntekt, påvirkes ikke energibruken direkte av inntekt. Om du tjener 180 000 eller 280 000 kroner i året, har ikke det noen automatisk innflytelse på ditt el-forbruk. Om du drar til det nordlige USA og Canada som ligger på samme breddegrader som Norge, finner du at folk har for vane å kle på seg genser og ullsokker når de ferdes innendørs. Mens vi her hjemme på berget forventer å vandre omkring i stua midtvinters uten noe utenpå T-skjorta.

Installerer sparedusj ­ dusjer lengre

«Hjemmet skal være fredelig og koselig, lunt og varmt...og trivelig ­ en skal trives.» Sitatet er hentet fra Aunes intervjumateriale.

­ I den norske kulturen representerer varme «hygge.» Er det kaldt og mørkt, er det ikke hyggelig. Rødgult lys er hyggeligere enn blåhvitt lys. Derfor velger vi heller vanlige lyspærer framfor «kalde» spare-lysstoffrør, sier Margrethe Aune. Energiøkonomisering ­ enøk ­ har utvilsomt et potensial. Men da må tiltakene utformes slik at de ivaretar hensynet til hygge og kos. ­ Dersom resultatet blir «ukoselig», blir miljøidealismen til miljøfanatisme. Økonomisk tenkning blir til gjerrighet, sier doktorgradsstipendiaten.

­ Det kan virke som om svært mange nordmenn oppfatter energi som en uuttømmelig energikilde, sier Aune og siterer et av intervjuobjektene sine: «Jeg ser for meg de derre elvene ­ de slutter jo aldri å renne ­ og enda er det masse til overs...» Det er mulig siste års rekordlave vannstand i mange kraftmagasiner har fått enkelte på andre tanker, men dette er en seiglivet oppfatning, fastslår hun.

Grønn og sløsende?

I avhandlingen sin har Margrethe Aune uført grundige intervjuer av 30 husholdninger om deres forhold til energi.I tillegg har hun hatt tilgang på et større datamateriale. Hun har gruppert husholdningene i fire ulike Œenergikulturer¹. Grupperingene er gjort etter hvilke holdninger husholdningene har til energiforbruk ­ holdninger som så koples til hvordan de handler, og til inntekt. Det går på deres innstilling til ressursbruk generelt ­ om de er «grønne,» er for miljø og mot ressurssløsing ­ samt hvordan de faktisk lever sine hverdagsliv. ­ Jeg ville også se på om slike idealer ble fulgt opp i praksis. Er det slik at folk som er Œfor miljøet¹ i teorien, også bruker mindre energi? Det er ikke uten videre gitt, sier Aune. De fire gruppene kaller hun «de nytende» «de nøkterne» «de nølende nøkterne» og «de nøkternt nytende.»

­ Teori og praksis er som kjent to forskjellige ting. Det kan være at folk som bor på to rom og kjøkken i blokk og som gir blaffen i el-bruken sin, likevel er langt mer sparsommelige enn andre som er miljøbevisste som bare det, men som bor i enebolig på Vikhammeråsen. Det hjelper lite å være flink med å skru av lyset i entreen dersom du bor i enebolig på 300 kvadratmeter, sier Margrethe Aune.

­ Dersom det ikke nytter å straffe folk på pungen for å få ned el-forbruket: Betyr det at man bare kan gi opp å endre folks energivaner? ­ Ikke nødvendigvis. Det at folk legger vekt på komfort framfor pris, betyr ikke at man er bevisstløs når det gjelder energiøkonomisering. Poenget er at enøk må gå veien om hygge, sier hun. Og fortsetter: ­ Viktigere er det at man trekker inn generell planlegging. Folks energiforbruk er på mange måter en refleks av den Œromslige¹ byplanleggingen som har vært ført de siste tiårene. Den absolutt mest ressurskrevende boformen ­ frittliggende enebolig ­ dominerer. Seksti prosent av norske boliger er av denne typen. Tallet har vært stigende de siste tiårene. Det er slik vi vil ha det ­ mye plass, mye lys og varme ­ og egen bil. Da havner man også på energibruk-toppen. Byplanlegging er altså ett svar. Et annet kan være å legge føringer på folks valg av løsninger når de bygger nytt. ­ I dag er det slik at folk som ønsker enøk-løsninger i boligen sin ­ varmepumpe, døgnstyring og liknende ­ må ta slike initiativ selv. Dersom det var slik at enøk-løsninger ble standarden, og at man selv måtte ta initiativ om man ville ha noe annet, ville nok det ført til flere energisparende boliger, slår hun fast.

Tore Oksholen

Fire energikulturer
Tverrfaglighet ­ eller flerfaglighet?
Fire satsingsområder for NTNU

* NTNU
*  *  *  *  Info.avd.
----
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes
Teknisk ansvarlig: aina.berg@adm.ntnu.no
Oppdatert: 27. Feb 1997

----
ntnu