Ikke-fag ved NTNU

I løpet av snart ett år i utlendighet har jeg stort sett bare hatt Universitetsavisa å holde meg til for å se hva som skjer i gamlebyen. Og det har vært til både glede og irritasjon. I siste nummer fant jeg stor glede i å lese både innlegget fra Skullerud og Kolstad, ulike som de var. Det som karaktiriserte disse, i motsetning til mye annet det siste året, var forsøket på å si noe konstruktivt om sivilingeniøren og hans eller hennes behov i jobb og utdanning. Dette innlegget dreier seg som overskriften sier, om ikke-fagene i siv.ing.-utdanningen, slik Skullerud innlegg gjør direkte, og Kolstad mer indirekte.

Skullerud begynner riktignok dårlig, i en stil mange har hatt siste året, med stygge spark mot SVT og HF, for å vise hvor dumme de (vi) er. Det hjelper ikke det spøtt, for alt disse miljøene har gjort er å følge de signalene, nærmest påleggene, de har fått fra oven. Når noen har klart å bestemme at vi skal ha et Fellesemne, skulle det bare mangle at de som mener å ha noe å by på, sier fra. Og SVT, som han peker på, er altså i hovedsak gamle Fakultet 9 som han etterpå taler rimelig pent om. Og hvis det er noen som har fått reformen midt i trynet, så er det jo nettopp dette miljøet. Selv med de mest optimistiske tolkninger vil jo den femårige sivingen få vesentlige mindre økonomisk/administrative fag enn den fire-og-et-halvt-årige. Så her er det i hvertfall ikke snakk om å erobre midler fra siv.ing.-studiet, det er snarere snakk om å redde stumpene. Men mest interessant er jo den faglige vurderingen som ligger bak en slik prioritering.

Men hele den debatten blir meningsløs, ikke minst ut fra Skulleruds egne, ellers utelukkende konstruktive (om enn kritiske) kommentarer. Hvor vil han hen? I alle fall om vi, enten vi liker det eller ikke, aksepterer NTNU og dets definerte profil. Selv tilhører jeg dem som ikke likte omleggingen, men som samtidig ser store muligheter for spennende opplegg når vi nå først har fått dette servert. Å kjempe mot hele konstruksjonen er i dag, etter mitt syn, utelukkende destruktivt. Men å kjempe mot de helt håpløse utslag NTNU-konstruksjonen har fått for studieoppleggene, særlig siv.ing. er i høyeste grad både legitimt, og enhver oppegående fagmanns plikt. (Hvis det finnes noen fagfolk som synes at alt er såre vel, så får de trekke andre slutninger, selvsagt.) Hva har mye av skittkastingen og dets like siste året gått ut på? Jo, innholdet i Fellesemnet. Men ikke om Fellesemnet er fornuftig. Jeg forstår selvsagt at visse ting er bestemt, og da må man gjøre noe med det. Men man kan vel protestere høylydt samtidig? Ikke mot NTNU som konstruksjon, ikke mot de fagfolk som etter beste evne stiller ut det de har når de blir bedt om det, ikke mot Stortinget prinsipielle vedtak, men mot departementets tolkninger, og ikke minst egen ledelse. Som etter mitt syn bukker og nikker for alt som er politisk riktig, for å vise hvor NTNUske de er. Hva er poenget med Fellesemnet? Selv har jeg bare sett ett argument, men det er vel mulig jeg ikke har fulgt med i timen, nemlig at det gir siv.ing.-studiet legitimitet som universitetsstudium, som om det var studiets største problem. Og som om Fellesemnet er det som nødvendigvis vil løse disse flokene (jf for eksempel Kolstads innlegg i siste nummer) i den grad de finnes.

Framtidas siv.ing. trenger mer enn teknologi og naturvitenskap. De fleste, også de som er født og oppvokst på Gløshaugen, synes å være enige i det. Det betyr i tilfellet at man ikke protesterer på NTNU-tanken, men på implementeringen. Og NTH viste med all ønskelig tydelighet tidlig at de tok dette alvorlig. Siv.ing.en måtte ha ganske mye samfunnsfag. Men så begynte det å skje saker og ting. Virksomhetskomiteen skaffet oss begrepet ikke-teknologiske fag, slik at fakulteter kunne lage litt forskjellig selv, ikke nødvendigvis av falige grunner, men for å få endene til å møtes i trange tider. For MRB-modellen hadde som en av sine (uønskede?) sideeffekter at de straffet seg økonomisk å samarbeide. Og det er jo ikke så vanskelig å finne på ett eller annet som er ikke-teknologisk.

Men hva kunne vi hatt? Mye spennende. For å holde meg nær mine egen kunnskap, vi kunne hatt: ­ Teleingeniører med grunnleggende kunnskaper som de nye markedene i tillegg til (for noen studenter delvis i stedet for) ren teknologikunnskap. Teleingeniører med kunnskaper om en del nye planleggingsproblemer i de nye intelligente nettene (kunnskap som finnes i andre NTNU-miljøer). ­ Teleingeniører som skjønner at tele i framtid (og delvis nåtid) er mer tjenesteproduksjon enn flytting av bits (og som kan gjøre noe med det). ­ Dataingeniører som til dels har den samme kunnskapen. (Å kunne skulle disse fagmiljøene var jo en av de store genistrekene i NTNU-konstruksjonen.) Dataingeniører med skikkelig organisasjonskunnskap for å forstå hvordan data fungerer i bedrifter. ­ Ingeniører fra bygg med tilstrekkelig kunnskap om samfunnsøkonomi og juss til å fungere skikkelig i tekniske etater i kommuner og fylker. ­ Sivilingeniører fra mange retninger med kunnskaper relatert til eksport, så som språk, kultur og marked. Språkkunnskapene i gamlelandet er jo elendige ut over engelsk. ­ Sivilingeniører som kombinerer den kompetansen som finnes på NTNU innenfor transport og logistikk, både fra en teknologisk, administrativ og metodisk synsvinkel. ­ Elkraftingeniører som kan nok matematikk og økonomi til å kunne både forstå og operere i et deregulert marked.

Dette var bare noen muligheter. Det finnes en haug med andre. Noen av dem finnes allerede, for eksempel i studiet for Industriell økonomi og teknologiledelse, og som drypp her og der i de enkelte studiene. Jeg vet godt at jeg ikke har oppfunnet kruttet med denne listen. men tenk hva vi kunne få til hvis vi la vekk alle politiske riktige tulleopplegg som Fellesemnet, og fikk bot med alle ikke-fag som ikke var faglig, men finansielt motiverte (de faglige motiverte finnes jo også). Slik at vi kunne bruke all tid til ikke-fag på vel gjennomtenkte fag! Tenk hva vi kunne få til! Det kunne jo bli gøy! Men hva med fagkritikken, vitenskapsteorien, forståelsen av hva fag er, forståelsen for hvorfor polit. tenker annerledes enn en siv.ing? Noe av dette ligger jo i Fellesemnet. Nå er jeg en av de priviligerte som har tatt Ex.Phil. Som en start på studium. Teknisk skjønte jeg nok til en god karakter, innholdsmessig skjønte jeg ingen ting. Jeg skulle gjerne hatt et fagkritisk kurs som student, men seint i studiet takk! Jeg har sett diskusjonene i Universitetsavisa siste året der en del professorer fra ulike sider ikke har klart å forstå hverandre, men med 19-åringer går det også greit! Forstå det den som kan! Det gikk ikke med denne gutten i alle fall. Men hva med et fag mot slutten av studiet, når det blir mulig å skjønne hva uenigheten går ut på? Poenget er ikke at det skal være akkurat slik jeg sier her, men at vi må komme over på å diskuterer hvorfor vi vil ha visse fag, og ikke gå rett på hvordan. I alle fall de av oss som synes at studier av høy kvalitet (og morsommere) enn både politisk korrekthet og lure utspill.

Det var å ønske at alle ved NTNU som synes NTNU-tanken er god, som er villige til å ta Stortinget på ordet, men kan styre seg for visse andre, fant hverandre i en diskusjon om hva det er de vil, og hva vi har kunnskap til å få til for fremtidas sivilingeniører (de andre også, men denne diskusjonen går nå i hovedsak på dem). Og at vi kunne slutte å skyte på hverandre forde vi tapte et slag som ikke skulle vært utkjempa. Skyt komponisten(e)!

Stein W. Wallace
Institutt for industriell
økonomi og teknologiledelse

* NTNU
*  *  *  *  Info.avd.
----
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes
Teknisk ansvarlig: aina.berg@adm.ntnu.no
Oppdatert: 27. Feb 1997

----
ntnu