Et forskningsdrama i seks akter

Dette er ikke en såpeopera, men en beskrivelse av hvordan forskningsresultat framstilt i media, reiser langt flere spørsmål enn svar. For de involverte er historien en belastning, men den stiller en rekke både etiske og prinsipielle spørsmål som Universitetsavisa inviterer til debatt om.

²bilde

Akt I: Innledningen

Historien begynner med en bonde fra Meråker, som mente det var kommet flere misdannede lam til verden de siste årene, enn tidligere, og lurte på hva som kunne være årsaken.

En glimrende problemstilling for et tverrfaglig prosjekt mellom biologi og medisin tenkte professor Helge Waldum på medisin. En hovedfagsstudent ved botanisk institutt valgte problemstillingen som hovedoppgave, og kontaktet Landbrukskontoret i Meråker. 7000 sauer ble registrert og inndelt ut fra tre forskjellige beiteområder de ulike flokkene beitet på.

Hypotesen var følgende: Kan misdannelsene ha en sammenheng med nedfallet etter Tsjernobyl-ulykken å gjøre? For de forskjellige beiteområdene var det også gjort målinger av radioaktivt nedfall. Og studenten fant at frekvensen av misdannede lam var seks ganger så høyt i ett bestemt område, sammenlignet med de andre områdene. Dette feltet sammenfalt med det området som hadde høyest nedfall etter Tsjernobyl-ulykken.

€ Kan resultatene fra en hovedfagsoppgave ansees som forskningsresultater?

Akt II: Oppspillet

Adresseavisens forskningsjournalist Anne B. Bjørken fikk nyss i historien før jul, lenge før resultatene var klare og lenge før oppgaven var vurdert av eksamenskommisjonen. Hun kontaktet begge veilederne, både Lars J. Vatten på medisin og Åse Krøkje på Botanisk institutt, for å få vite mer om prosjektet. Uenigheten er i dag stor om hvorvidt Adresseavisen ble lovet resultatene eksklusivt og om det ble brukt uholdbart press for å få offentliggjort resultatene før eksamen, en uenighet som forsuret forholdet mellom avisen og forskerne.

Forskerne oppfattet presset som så stort at de valgte å sette sperrefrist på oppgaven for å få fred, mens journalisten trodde hun hadde en avtale og respekterte fristen, enda hun kunne ha skrevet om resultatene tidligere.

Den 5. mai kom et resymé av resultatene på tv, i forskningsprogrammet «Schrödingers katt», samme kveld som både NRK Midtnytt og Dagsrevyen hadde presentert nyhetsbiten av prosjektet. Programmet kom etter at sperrefristen på oppgaven var gått ut, men Tv-intervjuene var gjort før fristen og uten at Adresseavisens journalist var underrettet.

€ Kan forskere med generell formidlingsplikt love et medium enerett på forskningsresultater?
€ Trengs det mer opplæring i hvordan forskere skal forholde seg til pressen?
€ Hvor langt kan journalister tillate seg å gå for å få de beste forskningsresultatene?

Akt III: Oppvasken

Saken fikk absolutt full uttelling mediemessig, men stemningen var ikke akkurat god mellom avis og forskere. Sjefredaktør Gunnar Flikke og journalisten i Adresseavisen ba om et møte med rektor Emil Spjøtvoll for å finne ut hvordan samarbeidet mellom universitetet og avisen kunne bli bedre. Den konkrete saken ble omtalt på møtet, men det ble også diskutert muligheter for å knytte til seg forskere i journalist II-stillinger i avisen. (Se Universitetsavisa nr 8.)

€ Skal forskere med generell formidlingsplikt kunne knyttes opp til én medieinstitusjon? € Hvilken rolle har universitetsledelsen ovenfor forskningsformidling?

Akt IV: Angrepet

Den 20. mai kom et uventet utspill om saken, på den etter hvert så berømte internettsiden «Sprøytvarsleren», hvor kjemiprofessor Martin Ystenes tar opp ymse tema rundt «vitenskapelige feil og antivitenskapelig tull i media» (Se http://www.kjemi.unit.no/~ystenes/sproyt/index.html). Overskriften på saken var «NTNU burde skamme seg».

Utfra opplysningene i tv-programmet skriver Ystenes følgende: «I denne saken er det flere forhold som skurrer, og som tyder på at dette er en typisk cluster-effekt». Han stiller seg tvilende både til forskningsresultatene og til hovedfagsstudentens og veiledernes kompetanse.

€ I hvilke fora og på hvilken måte bør debatt om vitenskap foregå?
€ Hvilke grenser finnes det for kritikk av kollegers arbeid og forskning?

Akt V: Pålegget

På NTNUs hovedside på Internett kommer små nyhetssaker som skal ta universitetet «på pulsen». En medarbeider i Informasjonsavdelingen, rådgiver Arne Asphjell, mente Ystenes¹ innlegg passet godt som nyhetssak og la henvisning til Sprøytvarsleren ut på NTNUs hovedside under tittelen «Et tilfelle av dårlig NTNU-forskning, sier Sprøytvarsleren.»

Reaksjonene kom fra flere hold, og på et møte med NTNUs toppledere ble det vedtatt at NTNUs hovedside ikke er en debattside og henvisningen til Ystenes¹ «Sprøytvarsler» ble beordret fjernet. Samtidig sa ledelsen at de ønsket debatten skulle fortsette i andre fora og former.

€ Hvor går grensen for hva som kan befinne seg på NTNUs servere?
€ Hvordan skal den vitenskapelige debatten ved universitetet formidles?

Akt VI: Epilog

«Stor ståhei for ingenting», vil mange tenke. Det hele handler om 38 misdannede lam i Meråker. Det er omtrent like mange som alle de uavklarte spørsmålene både forskere, journalister og universitetsledelsen stiller seg etter denne saken og som det ikke finnes entydige svar på. Universitetsavisa inviterer til en debatt omkring formidling, kritikk av forskning og ikke minst om hvordan formidling bør foregå.

KJERSTI T. MORSTØL

NTNU
Info.avd.
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes
Teknisk ansvarlig: aina.berg@adm.ntnu.no
Oppdatert: 27. Feb 1997