NTNU OFFER FOR MARKEDSKREFTENE


Stadig utskifting av programvare presser NTNU til å være med på innkjøpskarusellen.
En eller flere ganger i året skjer det: produsenten av datavareprogrammer sender ut nye versjoner. Bare i programmene «Word for Macintosh» og Word for Windows» finnes det et utall. Vi som sitter med programmer kalt Word 2.0, Word 4.0, Word 5.0 eller Word 5.1, er håpløst akterutseilt. I alle fall vil den amerikanske datagiganten Bill Gates ha oss til å tro det. Nå protesterer IT-sjefen ved NTNU, Stig Ole Johnsen.

Ofte er det ikke mye som skiller de ulike dataprogrammene. Forskjellene mellom Word 2.0 eller 5.1 og Word 6.0 er ikke så stor. Viktigere er det imidlertid at din kollega som har det ett år gamle programmet, ikke uten videre kan lese det du har skrevet i din moderne 6.0. Med andre ord: Tekst som er skrevet inn i ett program, kan ikke mottas i eldre program. For en institusjon som NTNU med 15 000 databrukere er konsekvensene enorme. Institutter, fakulteter, avdelinger og enkeltpersoner som kjøper et dataprogram, skaffer seg selvfølgelig det nyeste på markedet. Dermed har Bill Gates og hans drabanter oppnådd det de er ute etter. Å presse alle de som ikke har siste versjon, til å kjøpe den. I mellomtida utvikles stadig nye programmer, og når neste versjon er tilgjengelig, vil mange av oss anskaffe den. Med den konsekvens at den moderne versjonen 6.0 er blitt gammeldags.



Hvem som tjener på det? Svaret er åpenbart.
- Dette er et problem for oss, mener universitetets IT-sjef, Stig Ole Johnsen. Det stadige programbyttet vanskeliggjør kommunikasjonen mellom datamaskinene. Vi må derfor forsøke å få grep og styring på hvilke dataprogrammer vi til enhver tid ansaffer oss. Dataprodusentene skifter ut til stadig nyere programmer. Men det er ikke dermed sagt at vi bør følge med på denne runddansen. Vi bør få en mer overordnet politikk og heller bytte ut til mer moderne program samlet, på bestemte tidspunkter, slik at vi kan gå i takt og kan utveksle dokumenter og data. 50 årsverk

Det er omtrent 15 000 brukere av PC og Mac ved NTNU i dag. Brukerne har i gjennomsnitt ca ti programmer på sin egen personlige datamaskin.
- Dersom vi tar i bruk en nye versjon en gang hvert år, betyr dette at vi må oppgradere 150 000 programmer hvert år. Om vi gjør dette på den vanlige manuelle måten, må vi regne med at det går med 1-2 timer på å skaffe og å installere en ny versjon av programvaren. For ti programmer betyr dette at det går med minst et dagsverk pr. bruker. Med 15 000 brukere utgjør dette 15 000 dagsverk - det vil si minst 50 årsverk. Dette må vi kunne effektivisere ved at vi foretar en automatisk oppgradering av felles programvare jevnlig når nye versjoner skal tas i bruk. IT-avdelingen vil sette i verk nye systemer for effektiv distribusjon av nye programversjoner, slik at det blir enkelt for brukerne å oppgradere til nye versjoner, lover Stig Ole Johnsen.

- Hvorfor kommer dette initiativet først nå?
- Hovedårsaken ligger i den tidligere organiseringa av universitetet. Både NTH, AVH, Det medisinske fakultet og Vitenskapsmuseet har hatt en fri stilling, og kombinert med at det ikke har vært en sentral IT-avdeling, har dette resultert i en mangel på standarder for valg av IT-løsninger. Ansvaret for anskaffelse av datasystemer har i stor grad vært desentralisert.

Standardisering

IT-sjefen ønsker ikke bare å systematisere og effektivisere utskiftingen av programvare, men også å ensarte maskinparken - til en viss grad. I dag finnes det et mylder av helt forskjellige datamaskiner spredt rundt om på NTNUs mange avdelinger. Av PC´er dominerer 486 (1400 stk) og 386 (800 stk). Men det finnes også mange hundre maskiner av typen Pentium, Macintosh, Unix og X-term. Målet for IT-avdelingen er å standardisere innenfor områder som er «trivielle», det vil si der hvor det finnes veletablerte fellessystemer. Eksempelvis nevner IT-sjefen maskinvare, nettverks operativsystemer, tekstbehandlere, regneark, avtalekalender, database-systemer og e-postsystemer. Johnsen legger heller ikke skjul på at standardisering kan føre til gunstige rabattavtaler.
- IT-avdelingen skal være forsiktig med å tirre forskerne med å presse fram standarisering som går utover den faglige kvaliteten?
- For oss er det viktigst å støtte den faglige aktiviteten. Vi forsker ikke. Vi er bare et støtteapparat for forskning og undervisning. Når jeg snakker om standardisering, gjelder bare dette innenfor områder hvor det er fornuftig og gir oss klare gevinster. Der forskerne trenger spesielle tjenester, skal vi bidra med å legge forholdene til rette slik at dette fiungerer effektivt, sier IT-sjefen.

- Det koster å legge om?
- Det er klart at dette blir dyrt. Bare det å bytte ut PC-er av typen 386 til kraftigere maskiner som kan kjøre Windows -95 eller Windows NT, vil koste NTNU omkring 15 millioner kroner. Det spørs likevel ikke om dette er en investering som lønner seg på lengre sikt, sier Stig Ole Johnsen.

Internett

Bruken av elektronisk post ved NTNU har i løpet av kort tid blitt svært omfattende. I 1995 ble det hver dag sendt i gjennomsnitt 8000 meldinger internt ved universitetet. Samtidig ble det hver eneste dag sendt 3200 eksterne meldinger fra universitetet ut i den store verden. Et mål for IT-avdelingen er at alle studenter ved NTNU etterhvert skal få en egen konvolutt med egen identitet og passord, slik at de via universitetets maskiner skal kunne gå overalt i datasystemet - også på Internett. Dette betyr også at studentene kan lage seg en egen hjemmeside om de ønsker det.


Data som dagligvare
IT-avdelingen svarer på dine spørsmål

av einar myrenget
kjetil jakobsen (foto)