GOD GAMMEL ÅRGANG


Hvem vil ta seg av sine gamle foreldre i Norge?

Det finnes få frivillige til den oppgaven her til lands. Nordmenn har verken tid, penger eller særlig lyst til å ta seg av sine gamle foreldre. Dessuten betaler vi jo masse skatt for at staten skal gjøre den jobben.
Hadde vi stilt samme spørsmålet i det afrikanske landet Nigeria, ville de sannsynligvis bare kikket rart på oss. Det er nærmest utenkelig at ungene ikke tar seg av og steller sin foreldre når den tiden kommer.
Her nyter eldre fortsatt stor respekt og er ansett som en viktig del av samfunnet.
Selv om forskjellene i holdninger til eldre er store i Norge og Nigeria, har Ahams Adom i gjennom sitt doktorgrads- arbeid i psykologi også funnet interessante likheter. I en kryss-kulturell studie har Adom sett på hvordan unge voksne ser på eldre i sine land, og hvordan de opplever seg selv i forhold til eldre mennesker.
- Funnene mine tyder på at det er vesentlige likheter, men også interessante forskjeller i unge menneskers holdning til eldre og det å bli eldre selv i disse to landene, sier Adom som tidlig i mai forsvarte sin doktorgrad i psykologi.

NYTER RESPEKT

De geografiske, kulturelle og sosioøkonomiske forskjellene mellom Norge og Nigeria er store. Disse ser også ut til å prege holdningene unge har til eldre. I Adoms undersøkelse gjort blant universitetstudenter, er unge nigerianere mer positive til det å bli gamle enn unge i Norge. Årsakene til dette mener Adom er flere, blant annet hvordan Norge organiserer familielivet.

- I Norge står kjernefamilien med mor, far og barn helt sentralt. Det er slutt på at flere generasjoner bor sammen. Når foreldrene blir gamle, tar staten over ansvaret, og de blir plassert på institusjon. Ingen synes å ha bruk for dem mer. Da er det kanskje ikke så rart at færre unge nordmenn ser fram til det å bli gamle, sier Adom som selv kommer fra Nigeria.

Unge nordmenn gir likevel eldre menensker flere positive egenskaper enn folk fra sin egen generasjon. Det samme gjør unge i Nigeria, men her er denne effekten mye sterkere.

- Det skyldes at vi har et helt annet syn på de gamle enn nordmenn har. I Nigeria er det storfamilien som er den viktigste familieenheten. Her bor flere generasjoner sammen. Tidligere undersøkelser har vist at kontakten de unge har med eldre mennesker, påvirker deres holdninger til denne gruppen mennesker i en mer positiv retningen.

Adom påpeker at eldre i Nigeria nyter stor respekt i samfunnet. De unge rådfører seg svært ofte med dem før de tar viktige avgjørelser.

- Eldre er en aktiv del av det nigeranske samfunnet, selv etter at de har sluttet å jobbe. Da blir mannen familiens overhode som tar viktige avgjørelser, løser krangler og gir råd. Gamle kvinner får ofte rollen som barnevakt og gir sine råd til familiens beste. Dette gir de eldre en sterk posisjon i familien og ute i samfunnet.

FLERE SYNLIG GAMLE

I undersøkelsen har Adom sett på hvilke psykologiske karakteristikker de unge gir eldre og seg selv. Her finner Adom store skiller mellom de to landene. I Norge er er det stor forskjell på hvilke karakteristikker de unge gir eldre og seg selv, mens i Nigeria er disse mye mindre. Adom mener dette kan skyldes forskjellene i levealder i de to landene. - Norge har en svært høy forventet levealder. Her i landet får mange muligheten til å bli gamle. Dette skaper naturlig nok større skiller mellom det å være gammel og ung enn det gjør i Nigeria hvor folk gjennomsnittlig dør en del år yngre, når aldringsprosessen ikke vises så godt. Adom har også analysert sine resultater i forhold til de unges oppfatninger om aktivitet og styrke hos eldre og seg selv.


- I Norge blir unge betegnet både som mer aktive og sterkere enn eldre. I Nigeria er det også de unge som blir sett på som mest aktive, men når det gjelder styrke er forholdet mellom unge og eldre nesten likt. Forklaringen til dette mener Adom ligger i de eldres sterke posisjon og den respekt de har i det nigerianske samfunnet.

- I dette ligger det også en oppfatning av styrke, sier Adom.

VESTLIGE VERDIER

I Norge er samfunnet er lagt opp slik at eldre mennesker skal på institusjon når de ikke klarer seg selv lengre. Ingen forventer at barna skal kunne stille opp å ta seg av dem.

- For meg høres dette nærmest utenkelig ut. Vår holdning til eldre mennesker er preget av den fortsatt sterke posisjonen som de eldre har i samfunnet, men også at vi ikke har et samfunnssystem som tar seg eldre som ikke klarer å forsørge seg selv lengre, sier Adom. Det finnes det svært få institusjoner for eldre i Nigeria. I 1986 var det registrert bare sju stykker, som tok seg av omlag 200 mennesker. - Var det noe som overrasket deg ved svarene du fikk i undersøkelsen? - Jeg ble litt overrasket over at individualisme skåret så høyt i Nigeria. Her har kollektivismen stått sterkt i så mange år, men likevel var individualisme noe de unge anser som svært viktig.

Adom tror dette skyldes at deltakerene i studien var studenter. - Studenter bor i byene som i større grad er rettet mot vestlige verdier. De er også mer bevisst hva som skjer utenfor landegrensene enn den generelle befolkningen. Men vi kan ikke se bort fra at også i Nigeria får vestlige verdier stadig sterkere grep, sier Ahams Adom.


av bente iversen