Fortsatt et kompromiss
NTNU er en spennende konstruksjon som jeg venter meg mye av. Dessverre ble den født som et kompromiss, ikke som en visjon. Det har preget universitetets første år.Det er for tidlig å ha bastante synspunkter om det nye universitetet. Vi snakker om en formidabel fusjon, som ville vært vanskelig å gjennomføre hvor som helst. Fusjonsprosessen i Sintef tok tre år, og var atskillig mindre.
Så langt synes omverdenen å være mer opptatt av å skape et samvirke mellom teknologi og humaniora enn universitetet selv. Faggruppene opererer som før, så vidt jeg kan bedømme. Kanskje er ikke det så galt, men det ligger en forventning om noe mer, som det nye universitetet på en eller annen måte må innfri. Jeg registrerer at strategiprosessen ved NTNU er vanskelig. Interesser brytes mot hverandre på en måte som gjør at framdriften blir liten. Ledelsen har markert seg sterkt og bør fortsette med det. Det vil være vanskelig for en slik institusjon å drive uten klare mål. Jeg tror mange av problemene kan føres tilbake til fødselen. NTNU var ikke resultatet av et ønsket valg. Sterke synspunkter sto mot hverandre og gjør det fortsatt. Det har gitt rom for atskillige motsetninger og stridigheter.
Kanskje skulle kompromiss-makerne (politikerne) ha gitt konstruksjonen et tydeligere innhold. Hva forventer de av det nye universitetet? Det er vanskelig å realisere kompromisset når uklarheten er så stor.
Til slutt en kjepphest: Fusjoner fører vanligvis til kostnadsbesparelser. Det ser jeg ikke at denne har gjort. Når vitenskapelige ansatte ved et universitet kommer i mindretall, bør det ringe noen klokker både her og der.
Gunnar Sand
Direktør, SINTEF
