16 millioner datasøk hver måned på NTNU-server

Nettsøketjenesten FTP Search har inntil 650 000 forespørsler om dagen, og er verdens mest brukte i sitt slag. Den er utviklet på og drives fra Gløshaugen. Men det er andre som håver inn fortjenesten...

På et lite kontor i Elektro/databygget sitter en ung mann omgitt av noen små datamaskiner. Mannen heter Tor Egge, han er doktorgradsstudent ved NTNUs Institutt for datateknikk, og ser helt alminnelig ut. Det gjør maskinene hans også.

Men skinnet bedrar: Både mannen og maskinene er noe helt for seg selv. I de tilsynelatende små harddiskene befinner seg nemlig systemet for verdens mest brukte FTP-søketjeneste, FTP Search v3.3. Og det er Tor Egge som har utviklet programvaren for denne tjenesten som hver eneste måned kan notere seg for ny søkerekord.

Han kunne vært millionær. Men han har ikke tjent ei krone på arbeidet. Det er det derimot andre som gjør.

60 millioner datafiler

Det finnes mange søketjenester på Internett. Mens for eksempel Alta Vista søker på alt som har med Verdensveven (html-sider) å gjøre, søker FTP Search bare på FTP-servere. Sånn sett utfører den kanskje bare rundt én prosent av verdens totale nettsøk. Men i sin spesialiserte sjanger har den på under to år økt antall månedlige forespørsler fra etpar hundre tusen i måneden til over 16 millioner!

Egges lille server inneholder i seg selv ikke stort annet enn den programvaren han selv har utviklet. Men serveren gir deg raskt tilgang på rundt 60 millioner datafiler fra 4 700 FTP-servere verden over, med tekster, bilder og særlig all mulig slags programvare. Volumet er svimlende 6,7 terrabyte. (Én terrabyte utgjør en million megabyte.)

Det som gjør FTP Search spesielt attraktiv, er det søkekortet ansatte ved instituttet har utviklet for spesielt vanskelige søk - der du ikke trenger å vite hele ordet eller starten på ordet, slik du gjerne må med andre søketjenester som Alta Visa eller HotBot, men kan skrive inn et svært ufullkomment søkeord og likevel komme fram dit du skal. Et annet poeng er at en kan begrense resultatet til kun å innbefatte spesiell FTP-servere, for eksempel bare de som slutter på .no, det vil si norske FTP-servere.

- Søkekortet er for øyeblikket mye i bruk på ftpsearch.ntnu.no, men når vi får mer minne og disk på maskina, vil det bli atskillig mindre brukt, forteller Egge. Det som startet som utvikling og anvendelse av et spesielt programkort i 1993, har nå altså vokst til verdens største søketjeneste i sin sjanger. I desember 1996 ble det igjen satt ny månedsrekord, med 16,4 millioner henvendelser, fordelt på en halv million forskjellige maskiner. Opptil 650 000 forespørsler har vært behandlet i løpet av en dag, og tallet bare øker.

- Den 8. januar, for eksempel, leverte tjenesten 2,8 gigabyte bare til USA, kan Egge fortelle. - Trafikken koster sikkert etpar millioner i tellerskritt i året, tror han.

Det er vanligvis USA som topper brukerstatistikken, med Tyskland, Sverige, Frankrike, Canada, Japan og Norge lengre ned på lista.

Lastet ned programvaren

Og det er i USA noen har sett muligheten til å gjøre gode penger på Tor Egges programvare, som han har lagt ut på nettet til fri anvendelse. Der opererer nemlig en annen FTP-søketjeneste, Filez. Denne tjenesten fungerte først slik at den mottok forespørsler, sendte dem videre til Gløshaugen, tok imot svarene derfra, og viste dem i eget navn til søkeren. Samtidig kunne tjenesten, ved å legge inn reklame på søkesida, kassere inn titusener av reklamedollars.

Egge ble irritert, og la inn en forsinkelse som gjorde Filez-tjenesten bortimot ubrukelig, men da tok Filez like gjerne og lastet ned hele programvaren hans - og gjør større penger enn noensinne.

- Er du dum eller idealist, Egge, når du sitter her glad og fornøyd med stipendiatlønn og lar andre skumme fløten av arbeidet ditt, mens du kunne vært millionær forlengst?

- Punkt én: Jeg er vel idealist.

Og punkt to: Jeg er fortsatt under utdanning. Men vi kommer til å få se stadig mer reklame på nettet. For eksempel har "junk mail" fått en betydning også når det gjelder elektronisk post. Reklame har både positive og negative sider. De muliggjør mange "små" tjenester som ellers ikke kunne vært finansiert i en kapitalistisk kontekst. Alternativet er at store tjenesteleverandører tar betalt for et "komplett" sett av tjenester, for eksempel slik som CompuServe og America Online fungerte en periode, sier Tor Egge.



LISA OLSTAD