I mytenes bakgård
En dag keiser Hadrian ble båret gjennom Romas gater, støtte han på en jødisk innbygger.- Jeg ønsker Dem et langt liv, hilste den jødisk forbipasserende.
- Hvem er du ? spurte keiser Hadrian.
- En jøde, lød svaret.
- Hvordan våger du, som er jøde, å hilse på meg?
raste keiseren, og snudde seg mot vaktene sine. - Hugg hodet hans av !
Ordren ble effektuert.
En annen jødisk innbygger som kom til stedet, hørte ordene som falt, og bivånet henrettelsen. Han besluttet seg for ikke å hilse på keiseren.
Men Hadrian pekte på ham. - Hvem er du? spurte keiseren. Mannen kviet seg, men skjønte at han ikke hadde noe valg. - En jøde, lød svaret.
- Hvordan våger du, som er jøde, ikke å hilse på meg ? raste keiseren nok en gang. På nytt snudde han seg mot vaktene sine. - Hugg hodet hans av!
Ikke lenge etter var hodet skilt fra kroppen.
Nå gikk vaktlederen frem til keiseren. Han så forundret ut. Hadrian spurte om hva som plaget ham.
- Herre, sa vaktlederen, - jeg kan ikke forstå Deres ordrer. Når De lot den første jøden bli halshugget fordi han hilste på Dem, hvorfor straffet De på samme måte den andre jøden fordi han ikke hilste på Dem?
Keiser Hadrian ble enda strammere i ansiktet. - Vil du lære meg hvordan jeg skal behandle mine fiender? brølte han. Der stopper fortellingen.
Men Historien er full av overgrep på jøder, med nazistenes industrielle utryddelse av seks millioner europeiske jøder under siste verdenskrig som det verste eksemplet. Men også idag kan man høre antisemittiske utsagn, enten det dreier seg om tilsynelatende ganske uskyldige sidebemerkninger fra den du minst venter det, om at jøder er spesielt utspekulerte og grådige, via nasjonalistiske bevegelsers aggressive utfall mot jøder og til deler av den politiske retorikk som ikke er så nøye med å skjelne mellom antisemittisme og antisionisme. Her er vi også i mytenes bakgård; myter kan skape grobunn for de mest avskyelige handlinger, myter kan føre oss bak lyset, få oss til å akseptere løgnaktigheter som sannhet.
La oss se på noen markante perioder i den antisemittiske mytedannelsen.
I Middelalderen sto den religiøse dimensjon sterkt. Jødene var Jesus' mordere, og dermed djevelens avkom. Ved trolldom og ondskap ville jødene sammen med Satan søke å forderve kristenheten. Da korstogene var på det mest intense, kom også en økonomisk faktor inn i tillegg til den religiøse. Jødene ble fremstilt som tvilsomme og økonomisk allmektige, de drev renkespill som bragte både høy og lav ut i fordervelsen. Etter at jødene i enkelte europeiske land fikk en noe lettere situasjon og en viss mulighet til å etablere seg som en integrert del av samfunnet, fremsto den nasjonalistiske forestillingen om jødene som rotløse fremmede og derfor upålitelige. Jødene hadde ikke den samme patriotisme som befolkningen ellers.
Og så dukket forestillingen om jødene som en mindreverdig rase opp, en frastøtende retorikk som til slutt endte med masselikvideringene i nazistenes konsentrasjonsleire. Die Endlösung, den endelige løsningen.
Myter gir grobunn for mangt, også muligheten til å utpeke syndebukker. Slik har makthavere ofte brukt jødene som syndebukker for sosiale, politiske og religiøse problem. Løgnaktige myter parret med folks uvitenhet har lagt grunnlaget for mange brutale overgrep på og grov diskriminering av jødene.
Myter kan være farlige. Den antisemittiske mytedannelsen, de antisemittiske uttalelser og handlinger angriper respekten for menneskeverd, menneskelig identitet og selvrespekt. Og finnes ikke jøder for hånden, finnes det også en antisemittisk tradisjon som går ut på å gjøre sine fiender til jøder, "verjudet", som det heter på tysk. Den første verjudete skikkelse i historien er kanskje Kain, en gjennomgående skikkelse i antisemittisk og antisionistisk litteratur.
Antisemittismens historie er brutal, og gir oss mange eksempler på hvilken ondskap mennesker kan åpne for i forhold til medmennesker som de stiller seg fremmed og fiendlig overfor. Holocaust er en spesiell epoke i antisemittismens historie, en historie som strekker seg som en blodig tråd gjennom århundrene. Dette er en historie vi bør kjenne, også for å kunne forstå bedre ulike minoriteters situasjon idag. Det finnes mye litteratur som tar for seg ulike aspekter ved antisemittismen. La meg i denne sammenheng nevne et par arbeider, nemlig danske cand. polit. Judith Vogts banebrytende arbeid "Historien om et image", om hvordan antisemittismen og antisionismen er blitt formidlet i slagkraftige karikaturer. Bøkene er også utgitt av et norsk forlag (Cappelen), og gir glimrende innblikk i en historie vi aldri må glemme og krefter vi alltid må bekjempe. I humanismens navn.
