Skjoldmøy og Madonna
I gresk mytologi fortelles det om kvinnelige krigere, amasoner, som kuttet av seg høyre bryst for bedre å kunne svinge sverdet. I nordisk litteratur beskrives væpnede kvinner som "skjoldmøyer". Hvordan var de egentlig?
Professor Birgit Sawyer ved Historisk institutt har tatt for seg myten om kvinnelige krigere i fortidens Norden og hevder at den hedenske skjoldmøyen ikke er så forskjellig fra den kristne madonnaen. - Madonna-skikkelsen har to ansikter. Ett som lydig make og ett som selvstendig kvinne som lever uten mann, sier Sawyer. Hun nevner kvinnelige helgener og martyrer som eksempel. Mange av dem kjempet mot sine familier for å bevare sin kyskhet og unngå giftemål.
- Også skjoldmøyene levde i kyskhet, men som krigere, forteller Sawyer som har skrevet doktoravhandling om middelalderens kvinnehistorie.
Ikke kvinner
Skjoldmøyene blir omtalt både i "Snorre" og i islandske sagaer, men de blir mest utførlig beskrevet i den danske historieskriveren Saxos verk "Gesta Danorum" fra cirka år 1200. Der forteller han om kvinner som kledde seg i mannsklær og som daglig øvde seg i å slåss. "De tvang sin kvinnelige sjel til mannlig villhet. Ja, de strevde så ivrig etter å øve seg i kampferd, at man knapt kunne tro de var riktig kvinner." "De tørstet etter blod isteden for kyss og valgte våpenpuss isteden for elskovslyst", skriver Saxo.- Tidligere forskning hadde som problemstilling om skjoldmøyene virkelig fantes. Nå betraktes fortellingene som myter om kvinnelige krigere og det stilles spørsmål om hvorfor denne myten har oppstått og hvilken bruk man har gjort av den, forklarer Sawyer.
Urnordisk ideal
Det finnes ulike teorier om hvorfor myten om de tapre og modige skjoldmøyene har oppstått.- En psykologisk forklaringsmodell har ment at skjoldmøyene er et bilde på mannens skrekkvisjon; et samfunn der han ikke behøves lenger. En annen teori er mer praktisk; dersom det kom fremmedfolk til ei bygd hvor mennene var ute på jakt eller fiske, kunne de ha trodd de var kommet til et kvinneland.
- Flere nordiske sagn beskriver et slikt kvinneland, noe som minner om den greske amason- myten hvor de krigerske kvinnene hadde et eget samfunn og bare hadde omgang med menn fra nabofolket en gang i året, forteller Sawyer og legger til at myten om skjoldmøyene også tolkes som et urnordisk kvinneideal om den sterke, aktive og frie nordiske kvinnen.
Samfunnstrussel
En av de norske skjoldmøyene som Grammaticus forteller om, er Ladgerd. Med utslått hår og mannsmot i kvinnebrystet kjempet hun fremst i kampen mot Kong Frö sammen med krigeren Ragnar. Han frir til Ladgerd, og hun aksepterer frieriet, men med skjult forakt. Hun plasserer en bjørn og en hund for å vokte sitt jomfrubur, men Ragnar dreper dem begge. Selv om paret senere skilles, kriger de sammen. En natt stikker Ladgerd i hjel sin mann, og moralen er at denne "overmodige og selvrådende kvinne ikke vil dele riket med sin make uten selv å herske uten han".- Skildringer av skjoldmøyene kan være en kritikk av selvstendige kvinner i Saxos egen tid. På den tiden var et ekteskap en allianse mellom to familier, og det var avgjørende at en kvinne giftet seg og hvem hun giftet seg med, spesielt hvis hun hadde arverett, sier Sawyer. Og moralen i de fleste fortellingene er at skjoldmøyene beseires, de fleste oppgir sin selvstendighet og gifter seg med helten.
Sawyer har skrevet boken "Kvinnor og män i Gesta Danorum" og vil i sitt foredrag komme mer inn på om skjoldmøyen og kyskhetsidealet var en trussel mot samfunnsordningen.
Sköldmör - fanns de? Myten om kvinnliga krigare i det fortidiga Norden.
Søndag 19. januar Vitenskapsmuseet ca. kl. 12.30
KJERSTI T. MORSTØL
