Arven fra antikken
Når vi snakker om mytologi, er det gjerne først og fremst den greske vi tenker på. I vår europeiske kulturkrets tilhører den greske mytologien vårt viktigste fellesgods; og de eldste skrifter vi kjenner til, har mytologisk innhold.De greske mytene er fortellinger om guder, halvguder, helter og mennesker. De problematiserer den menneskelige eksistens versus den guddommelige. De tar opp evig aktuelle problemstillinger, og har derfor tålt årtusenene uten å miste sin betydning og evne til å fascinere. De har gitt oss rammer for vår eksistens og næring for vår egen selvforståelse.
Fortellingene er ofte kompliserte, med et stort persongalleri. Men de er samtidig lett tilgjengelige: artige, rare, dramatiske, fylt av sex & crime, rivalisering og maktkamp.
Mange av historiene og skikkelsene finner vi igjen i andre kulturers mytologi, inklusive den norrøne. Om det er fordi mytene har vandret, eller fordi de allmennmenneskelige problemstillingene har en tendens til å avføde samme type fortellinger, er det ingen som riktig vet. Historiene har levd på folkemunne, i skrift og drama, i musikk og billedkunst gjennom flere årtusener. Også diktere i vårt eget århundre har gjort bruk av de greske mytene, fortolket dem, aktualisert dem - og brukt dem for helt bestemte formål.
