Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

Det var på fjorårets julebord at ideen om å gå til anskaffelse av en lysboks ble lansert. Kanskje kunne de, ved å få dagslys inn på kontoret, komme seg lettere opp om morgenen, bli mer våkne og spise mindre sjokolade?

Nå deler instituttets ansatte ikke bare kaffetrakter, men også en lysboks som går på rundgang. Etter ett års bruk kan brukerne konstatere at det virker. Lyset får de ansatte til å våkne og dagene blir lettere.

- Lysboksen koster ikke mye. Kostnadene ble ført opp på overheadmidler på instituttets regning. Lysboksen bidrar til trivsel på arbeidsplassen, sier professor og instituttstyrer Knut Sørensen. Han legger til at lysboksen som fyker fram og tilbake i gangene, også er et humoristisk innslag i hverdagen som bidrar til et positivt arbeids-
miljø.

Vinterdepresjoner

Ifølge Dagbladet ligger nordmenn på verdenstoppen når det gjelder vinterdepresjoner, eller SAD (Seasonal Affective Disorder) som det så treffende heter. Symptomene er søvnløshet og vanskeligheter med å stå opp om morgenen. I tillegg til manglende overskudd og slapphetsfølelse, kan man få en veldig appetitt, da gjerne på sjokolade.

Helen Gansmo, en av instituttets stipendiater, bruker lysboksen regelmessig i vinterhalvåret. Hun kjenner til SAD-symptomene, men vil ikke gi seg selv eller noen andre på instituttet diagnosen vinterdeprimert.

- Vi er ikke spesielt deprimerte her på instituttet, det er mer snakk om vanskeligheter med å stå opp om morgenen - rett og slett trøtthet. Mørketiden merker vi godt fordi dagslyset ikke når inn. Jeg merker at lysboksen som jeg sitter ved en halvtime om dagen, gjør at det blir litt lettere å stå opp, lettere å våkne.

Gansmo og hennes helsebevisste kollegaer mener de får mer overskudd og energi med det kunstige dagslyset. I stedet for å gå tur rundt Dragvoll, kan de jobbe samtidig som de får dagslys. Det hjelper i en travel hverdag.

Biologisk klokke

Hvorfor lys virker terapeutisk, er ikke forskerne helt enige om.

Hovedfagsstudent Jostein Magnussen ved Psykologisk institutt, forsker på hvordan lys virker på psyken. Han påpeker at det ikke er kjent hvilke mekanismer som ligger bak lysets terapeutiske effekt.

- Dagbladet skriver at mange hundre tusen lider av vinterdepresjoner, men en skal være klar over at selv om mange kan synes det er bedre med sol og lys og 30 grader, enn mørke og minus 30 grader, betyr ikke det at en er så veldig depressiv. «Dagbladet hjelper deg» fører nok til en del nye tilfeller av såkalte vinterdepresjoner, sier Magnussen.

I sin forskning tar Magnussen utgangspunkt i at lys får hjernen til å forstå at det faktisk er dag og tid for å være aktiv.

- Lys regulerer den biologiske klokka. Med simulert dagslys om morgenen vil den biologiske klokka stilles slik at det blir lettere å stå opp. Det er imidlertid viktig å skille mellom justering av den biologiske klokken og kurering av alvorlige vinterdepresjoner. Det finnes ingen bevis for at det er noen sammenheng her.

Serotoninfunksjon

Magnussens forskning omhandler hvordan man kan stille den biologiske klokka ved hjelp av sterk lys mot huden. Om kort tid vil trolig også denne type lysbehandling bli prøvd ut på vinterdeprimerte.

- Det finnes studier som indikerer at lys har en effekt på signalstoffet serotonins funksjon. Dette er en sannsynlig forklaring på hvorfor lyset fungerer. Serotonin er en nevrotransmittor som blant annet har med humørstyring å gjøre. De fleste antidepressiva fungerer ved å gjøre mer serotonin tilgjengelig, sier Magnussen. Han påpeker at også placebo-effekten kan være stor.

- De fleste vil vel ha en oppfatning av at lys har en virkning og lys har jo rimelig positive konnotasjoner hos de fleste - «å se lyset», sommer og sol. Det er derfor vanskelig å si om det er lysets biologiske effekt eller om det er oppfatningen av at dette fungerer som hjelper. Det har imidlertid mindre å si for brukeren hvorvidt det er snakk om en placebo-effekt eller reell terapeutisk effekt.