NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

 
Ryddet radioaktivt rot - ble sjikanert

Han ble bedt om å sette i gang en ryddeaksjon for å bli kvitt sterkt helseskadelige kjemikalier og radioaktivt materiale. Det førte til hets og sjikane via epost og i brevs form. Senere sluttet han ved NTNU.
Arbeidsbenken ved Institutt for Bioteknologi, hvor radioaktivt materiale anvendes: Opplegg for effektivt avtrekk er montert. Forholdene er bedret, etter at Næss iverksatte ryddeoperasjoner.

For to år siden ble det kjent at fire krefttilfeller kunne skyldes omgang med radioaktive stoffer i studiesammenheng. Kort tid etter ble avdelingsingeniør Bjørn Arne Næss bedt om å se nærmere på hvordan tilstanden var når det gjaldt farlig avfall ved Institutt for bioteknologi, hvor han var ansatt. Jobben ble mer omfattende etter hvert. Det viste seg at det lå lagret langt større mengder giftig og til dels farlig avfall enn først antatt.

- Det ballet på seg etter hvert. Flere ved instituttet deltok i arbeidet. Vi måtte bruke verneutstyr for å ta hånd om avfallet, sier Næss i dag. Det gjaldt sterkt helseskadelige løsemidler og giftige forbindelser, så vel som radioaktive stoffer. Avfallet ble i tur og orden fraktet ut og deponert på forskriftsmessig måte.

Ryddeaksjonen brakte for dagen mange gamle synder. Kreftskandalen på Rosenborg hadde ført til at NTNU-ledelsen, så vel som ledere på fakultet- og instituttnivå, ble oppmerksomme på at man muligens satt på en rekke tikkende avfallsbomber rundt om på instituttene.

Situasjonen var ikke holdbar. Blant annet var emballasjen på deler av de livsfarlige stoffene begynt å bli dårlig, sier han.

Anonym hets

Men ryddeaksjonen gikk ikke upåaktet hen. Mens oppryddingen pågikk, mottok Næss et sterkt sjikanøst elektronisk brev. Eposten var sendt via en amerikansk server som anonymiserer avsender. Eposten fikk senere følge av hetsbrev i papirs form. Disse var også anonyme.

Meldingene hadde det til felles at de oppfordret Næss til å skaffe seg en ny jobb.

- Jeg ble svært sint da jeg fikk disse meldingene. Det ble mye, og langvarig oppstyr. Det hele var svært ubehagelig, sier mottakeren. Han understreker at ledelsen ved instituttet og fakultetet hele tida ga ham sin fulle støtte for arbeidet han, sammen med andre, foretok.

Hetsbrevene kom etter at de satte søkelyset på oppbevaringen av radioaktive stoffer og lagring av en del til dels farlige kjemikalier.

- Ledelsen ved instituttet forutsatte og trodde at retningslinjene ble fulgt. Men etter hvert viste det seg at en del enkeltpersoner ikke fulgte retningslinjene for oppbevaring og behandling av radioaktivt materiale, sier han. Dette forholdet ble det ryddet opp i.

I dag er Næss ansatt i det private næringslivet.

- Hetsen jeg opplevde i forbindelse med denne oppryddingen var en del av grunnen til at jeg skiftet jobb - selv om ønsket om en jobb i det private næringslivet var hovedgrunnen, sier Bjørn Arne Næss. 

Strålesikkerhet: Mangler viten

En håndbok i strålevern er utarbeidet. Men foreløpig vet man lite om i de nye retningslinjene følges opp i praksis.

Margareth Bardal ved HMS-seksjonen har hatt til oppdrag å utferdige en håndbok i strålevern for NTNU. Arbeidet med håndboka ble satt i gang en tid før opphopningen av krefttilfeller ved Rosenborg ble kjent i media. Håndboka er sendt ut til de berørte instituttene for en tid tilbake. Men Bardal stiller spørsmålstegn ved den praktiske oppfølgingen av det teoretiske grunnlagsarbeidet.

- Håndboka er koplet til den generelle HMS-håndboka, og det er bra. Men når det gjelder å legge opp praktiske rutiner omkring gjennomføringen av tiltakene håndboka foreskriver, vet mange for lite om hvilket ansvar de faktisk har, sier hun.

- Har dere oversikt over hvordan oppfølgingen fra instituttenes side har vært?

- Ved HMS-seksjonen har vi lite oversikt. Vi vet ikke hvorvidt og i hvilken grad forskriftene følges opp i praksis. Dette gjelder blant annet om lagring av data om bruken av disse stoffene, sier Bardal.

Et vesentlig spørsmål er hvorvidt de som pålegges tilsynsansvar har tid og krefter til å følge opp.

- Vi vet at instituttlederne har mye å gjøre fra før. For verneombudenes del, blir en del av dem pådyttet dette vervet, og det er personavhengig i hvor stor grad den enkelte engasjerer seg i disse problemstillingene, sier hun.

- Mange plasser er det ikke oppnevnt lokalt tilsynsansvarlige for strålevernet. Dette er et krav som stilles av Statens Strålevern, sier hun.

Verneombud

Universitetsavisa har vært i kontakt med et flertall av verneombudene ved Fakultet for kjemi og biologi, som er det fakultet hvor flest institutter har i bruk radioaktive stoffer. Flere av verneombudene avviser å uttale seg, under henvisning til negative erfaringer med presse tidligere. Responsen fra de øvrige er todelt: Når det gjelder radioaktive stoffer, er det lite brukt. På den andre sida refereres det til de «gamle proffene» - vitenskapelig ansatte som har vært i systemet i lang tid, og som har sine bestemte oppfatninger av hva som er tilstrekkelige sikkerhetsforanstaltninger. Dette gjelder radioaktivt materiale, og helseskadelige stoffer generelt.

Forskningsteknikere Universitetsavisa har vært i kontakt med, klager også over manglende informasjon over hvilke rutiner som skal følges. En formulerte det slik: - Jeg har jobbet her i to år, og ennå ikke fått skikkelig informasjon om dette.
 
Lærdom tatt?

To år er gått siden det ble kjent i media at dødsfallene til tre tidligere studenter kunne settes i forbindelse med bruk av radioaktivt materiale i laboratoriene. De hadde studert ved universitetets avdeling på Rosenborg. Ledelsen ved NTNU iverksatte full opprydding etter at det ble kjent at tre tidligere studenter har dødd av blod- og lymfekreft på 90-tallet. Også en fjerde student fra det samme miljøet hadde fått kreft.

Omtrent samtidig ble det satt i gang arbeid med en ny håndbok i strålevern for NTNU. Den er nå koplet sammen med den nye håndboka i HMS som nylig ble ferdig.

Men å vedta et nytt regelverk fører ikke automatisk til endring av innarbeidede rutiner og arbeidsvaner. Dersom det skal skje, må det nye regelverket innarbeides i nye rutiner for kontroll og oppfølging. Foreløpig er det usikkert i hvilken grad dette har skjedd.


TORE OKSHOLEN
FOTO: KENNETH AAR