Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

Ferdigutdannede kvinnelige sivilingeniører skal nå lære å ta ledelsen.

Med et nytt seminarbasert utdanningstilbud skal kvinnelige siv.ing.-er lære å klatre oppover i næringslivet. Helt til topps.

Statistikker viser at en høy andel av dagens ledere i norsk næringsliv har sivilingeniørutdanning. Under fem prosent av disse er kvinner. Derfor blir det nå rettet et nytt undervisningstilbud for å stimulere, påvirke og inspirere kvinnelige sivilingeniører til å velge en vei mot toppen i norsk næringsliv.

Det er tidligere prorektor og nå prosjektleder for «Kvinner og ledelse», Rigmor Austgulen, sammen med Bente Rasmussen og Elin Kvande på Fakultet for samfunnsvitenskap og tekno-logiledelse som har utarbeidet det nye undervisningstilbudet «Kvinner-karriere-kultur».

Vilje til endring

Nærings- og handelsdepartementet har bevilget 10 millioner kroner for å oppnå økt kvinnelig deltaking i topplederskiktet i næringslivet. Siden sivilingeniøryrket har en nøkkelposisjon, har prosjektet ved NTNU fått støtte.

- Det er fortsatt slik at det hovedsakelig er mannlige klassekamerater fra Gløshaugen og menn fra Handelshøyskolen i Bergen som leder næringslivet. Dette gir en uheldig begrensning for type innspill og tenkeevne. Både departement, næringsliv og universitet ser at det må flere kvinner inn i ledende posisjoner i næringslivet. Bare slik kan man få inn nye perspektiver og vinklinger som passer til den framtiden vi beveger oss inn i, sier Austgulen.

Erfaringsutveksling og mestring

Undervisningstilbudet som skal stimulere kvinnene inn i næringsliv og ledelse, vil bestå av tre deler. Det hele begynner med et seminar i det siste studieåret som legger vekt på å være litt morsom. Kanskje det her vil bli presentert en «ti på topp og ti på bunn»-liste med hensyn til organisasjoner kvinner anbefales å søke jobb i, og organisasjoner kvinner bør holde seg borte fra.

Først etter ett års virke i en bedrift eller i næringsliv vil kvinnene få delta på fase to. Da har de fått erfaring som de på dette kurset kan sette i perspektiv. Hensikten er å dele erfaringer og få lov til å diskutere enkelte problemområder. Hvilke ledere har kvinnene hatt med å gjøre? Hvordan er organisasjonene forskjellige? Her vil det bli debattert om hvilke problemer som kan tilskrives systemet, og hvilke som er individ-betinget. Ut fra dette vil man kunne diskutere forskjellige typer mestringsstrategier og gjøre de kvinnelige sivilingeniørene mer bevisste på hvordan de bør forholde seg i infløkte situasjoner.

Lederrollen

I tredje fase er det ønskelig at kvinnene skal stimuleres til å ta på seg ansvar, utfordringer og lederskap. Dette gjøres i form av et tredagersseminar med foredrag og gruppearbeid. Målsettingen er å gi kvinnene kunnskap som motiverer og kvalifiserer for lederskap. Organisasjonsteori, ledelsesstrategi og diskusjoner omkring kvinnelig og mannlig ledelse, blir her sentrale tema. Seminaret gjennomføres dels av egne fagfolk ved NTNU, og dels av profesjonelle konsulenter.

- Kurset har som målsetting å stimulere kvinnene til å tenke at de kan være ledere, få dem til å identifisere seg med lederrollen, sier Austgulen. Hun mener at det er påtvunget å få kvinner til å forstå at den type «dette er min skyld»-holdning som man som kvinne ofte opplever, må erstattes med en ny holdning.

- Målet er å endre det mentale bildet kvinnene har til å forstå at det kan være systemet eller sjefen som tar feil, og ikke nødvendigvis kvinnen selv. Man skal bli flinkere til å forstå hersketeknikker, sier Austgulen. Da blir en ikke så lett offer.

Det tredelte etterutdanningstilbudet skal være foredrag og  gruppebasert. Dette for å knytte jentene sosialt sammen. Kursene skal være morsomme og sosiale. Det å treffe de andre og snakke om erfaringer vil bli et viktig poeng.