Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

- Datastudiene brukes som lokkemat for ferske studenter. Men oppfølgingen er ikke god nok, 
Lederne ved IDI setter foten ned for en forsert flytting til fysikkbygget på Gløshaugen. I dag er IDI lokalisert til Lade og elektrobygget, men det er planlagt flytting innen ett år, bare noen få måneder etter at fysikk er flyttet over i det nye realfagbygget.

- Instituttet er allerede i dag tynnslitt, og det er utsatt for en uhyre høy belastning. Dersom de to avdelingene blir tvunget til å flytte før forholdene er lagt til rette på en skikkelig måte, vil belastningen både på de ansatte og studentene bli for stor. Vi frykter at det går mot en mosaikkløsning der virksomheten i praksis blir spredt over hele Gløshaugen, sier instituttleder, professor Kjell Bratbergsengen, og kontorsjef Bård Kjos. De har advart mot den forestående flyttingen i lengre tid, men opplever at det er vanskelig å få de ansvarlige i tale. Derfor går de ut med et kraftig varsko - før det er for sent.

For dårlig tilbud

- Vi opplever det som om vi står foran en flytting uten tilstrekkelig kontroll, og vi har bedt om en orientering for de ansatte. I fysikkbygget vil etter hvert 4.200 kvadratmeter bli stilt til disposisjon, men dette er ikke nok, selv ikke fra høsten 2000. Da trenger vi 5.700 kvadrat, og tre år senere er behovet over 7.000 kvadrat. Dette er ikke tall vi tar ut fra lufta. De er basert på den studentmasse vi har i dag og det vi vet om kommende opptak.

Instituttledelsen viser til at det er gitt løfter om lokaler av samme kvalitet som lokalene i Realfagbygget, men de ser mørkt på mulighetene både for at ventilasjonsanlegg, og dessuten nettverk for det store antallet datamaskiner det er snakk om, skal komme på plass. I verste fall kan IDI bli presset til å ta til takke med lokaler som ikke en gang holder de helsemessige mål.

Svekker rekrutteringen

. Lokalene vi skal flytte inn i er ikke egnede lokaler, og uten et kolossalt skippertak vil en utsettelse av flyttingen være å foretrekke. Ennå i dag er hele prosessen preget av uklarheter, og situasjonen kan skape store problemer for rekrutteringen til instituttet. Vi står foran en dobling av staben i løpet av fire år, og alle vet at vi rekrutterer i et vanskelig marked. Det kan komme til å vise seg at den uklare situasjonen svekker instituttet på en dramatisk måte, advarer instituttleder Kjell Bratbergsengen. Han forundres over at instituttet skal få lagt dette problemer i fanget, ikke minst når en tar i betraktning at datastudiene ved NTNU blir brukt både som agn og brekkstang: Som agn for å trekke flere studenter til universitetet i en tid der søkningen går nedover, og som brekkstang når det gjelder å få tildelt midler.

Ingen samling

Siden 1997 har tallet på studenter ved IDI økt fra 750 til 1300, omregnet til heltids studentekvivalenter á 20 vekttall. Det arrangeres 7000 eksamener for siv.ing.-studenter og 7000 for allmennvitenskapelige studieretninger og hovedfag. En samlokalisering etter flyttingen av avdelingene på Lade og i elektrobygget, til fysikkbygget, krever at 500 dataarbeidsplasser blir klargjort for omkring 2000 studenter. Det må skapes en tverrforbindelse mellom enhetene i fysikkbygget, og vrimlearealer må bli stilt til disposisjon, hevder instituttledelsen, som viser til at instituttet i dag utdanner det høyeste antall dataeksperter i Norge. Arbeidsmulighetene er ikke gode nok som de er. Nå frykter de at miljøet vil bli svekket ytterligere, og at den miljømessige samlingen av enhetene som forestår - og som man har sett fram til - vil bli en svekkelse av instituttets arbeidsvilkår og renommé.

Økonomidirektør Kjell Næsje var like før avisa gikk i trykk dessverre ikke tilgjengelig for kommentar.