Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

Massachusetts Institute of Technology er idealet for mange Gløshaugen-professorer. Ingeniørene som utdannes ved MIT får langt mer av humaniora og samfunnsfag enn ingeniørstudentene ved NTNU.

Det er professor emeritus Loren R. Graham ved MIT som sier dette. Professor Graham er historiker av bakgrunn og har hatt sitt virke ved MIT i en årrekke.

MIT er ikke utelukkende et sted for teknologi og naturvitenskap, slik mange synes å tro. Samfunnsvitenskapene og humaniora, såvel som innen kultur og musikk, er gitt en betydningsfull plass. Det produseres mye fremragende forskning også innen disse områdene, sier Graham. Han viser til at en historiker ved MIT nylig mottok National Book Award for en bok om japansk historie.

Diskusjonen om akademisk frihet føres ikke bare i Norge. Universitetsavisa besøkte MIT for fem år siden. Den gang intervjuet vi Noam Chomsky, en av verdens absolutt ledende lingvister. Chomsky er også en krass og høyt profilert systemkritiker. Under intervjuet med Universitetsavisa poengterte Chomsky at det var MIT som ga ham en sjanse den gangen - en mulighet til å gå sine egne veier. Den muligheten fikk han ikke andre steder.

- MIT har lært at dersom forskere og studenter gis stor frihet så gjør de det bra. Det er derfor studenter og akademikere vil hit. Stedet funger som et intellektuelt fristed, sier professor Graham.

Skaff penger

- Det er ikke utopia. Uansett om du er teknolog, samfunnsviter eller historiker, forventer ledelsen at du sørger får å skaffe penger til virksomheten din. Det forutsettes at du delfinansierer egne aktiviteter. Chomsky har vært flink til det. Slik skaffer du deg intellektuell frihet.

For få år tilbake skrev en fysiker ved et amerikansk universitet, en vitenskapelig artikkel hvor han argumenterte for at hans egen forskning på gravitasjon var påvirket av faktorer som best forklares av postmoderne teorier innen sosial konstruktivisme. Artikkelen ble antatt av et postmodernistisk tidsskrift. Så snart den kom på trykk, gikk fysikeren ut offentlig og latterliggjorde innholdet i sin egen artikkel. Det var bare tull og tøys alt sammen. Ifølge professor Graham førte oppstyret rundt publikasjonen av den amerikanske fysikeren raljerende artikkel, til at teorier om sosial konstruktivisme kom i varig miskreditt i den amerikanske opinionen.

På denne bakgrunnen skrev professor Graham sin egen artikkel om de 'harde' vitenskaper, hvor han påviste at fag som matematikk og fysikk er påvirket av sosiale faktorer.

- Det vil være en stor feiltakelse å konkludere med at disse fagene er immun mot påvirkning fra sosiale faktorer, sier han.

- Ignoranse farligst

Hvordan går samarbeidet ved MIT mellom de harde fag og samfunnsvitenskapene/humaniora - hva Snow kalte «de to kulturene?» Loren Graham mener den mest aktuelle faren er ignoranse - at representanter for de to kulturene ignorerer hverandre. At de jobber side om side uten å bry seg med hva «de andre» driver med.

- Vi opplever ikke så mye aktiv intoleranse mellom de to kulturene ved MIT. Men vi opplever en god del likegyldighet. Administrasjonen prøver å overkomme dette, blant annet ved å kjøre seminarer som fokuserer på hva man kan bidra med når det gjelder de respektive fagfelt.

Bør ingeniørstudentene lære samfunnsfag og humaniora? Diskusjonen om dette har gått høyt i Universitetsavisa denne høsten. Men også her er det et stykke igjen til MIT. Ifølge professor Graham utgjør disse fagene til sammen en fjerdedel av den totale grunnutdanningen, som strekker seg over fire år. Dette elementet i utdanningen skal integreres i den øvrige utdanningen.

- I hvert semester må ingeniørstudenten ta minst et kurs innen samfunnsfag og humaniora, sier han, og legger til:

- Det er gjort undersøkelsen på gamle studenter, om hvordan de vurderer utdanningen de fikk hos oss og hvor relevant den viste seg å være i forhold til problemstillingene de møtte ut i aktivt arbeid. Et typisk svar var at selve grunnutdanningen var utmerket, men at de savnet mer utdanning for å bli bedre forberedt på politiske, sosiale og etiske problemstillinger de møtte i jobbene sine.

MIT diskuterer nå hvorvidt man skal øke grunnutdanningen til fem år - for å møte behov for mer utdanning innen både kjernefag og SV/HF-fag, opplyser professor Graham.

- Dersom det er riktig at NTNU ser på MIT som noe å modellere seg selv etter, bør man øke samfunnsvitenskapenes og humanioras plass i ingeniørutdanningen, mener professor Loren Graham.