Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

Hver tredje student ved NTNU slutter for tidlig. Det betyr at rundt 3000 studenter ved allmennfaglige studieretninger slutter uten å fullføre.

Dette viser en faglig-sosial undersøkelse gjennomført av forsker Wenche Rønning på oppdrag av NTNU og Studentsamskipnaden i Trondheim. Rønning intervjuet studenter som begynte på studier ved NTNU i 1995.

Hva er grunnen til at i overkant av 30 prosent av studentene ved de frie fagene avbryter studieløpet? Er det mulig å finne tiltak for å holde på studentene - og er det ønskelig å holde på dem? Etter som universitetsutdanning i stadig større grad blir allmennutdanning, så er det viktig å få svar på hvorfor så mange slutter å studere, mener initiativtakerne til denne undersøkelsen. Er de for svake faglig til å henge med i undervisningen eller er de for dårlig motiverte? Er velferdstilbudet til studenter for dårlig eller er det kanskje noe galt med undervisningen?

Åtte av ti studenter var fortsatt utdanningsmotivert. Halvparten hadde valgt kortere profesjonsstudier (høgskoler). Mange av dem tar lærerutdanning. Et av spørsmålene man her stiller seg, er hvorfor NTNU ikke makter å holde på dem.

Kultursjokk

En hovedårsak til at mange slutter, er kultursjokket ved å bli overlatt til seg selv. Studentene makter ikke selv å ta det hele og fulle ansvar for egen utdanning. Man savnet vegledning. Identifikasjonen med fagmiljøet er liten. Den store friheten er også en stor fare, mange skulker unna.

Dette er hovedfunnene til Wenche Rønning. Mange studenter som gikk over til høgskolen, trivdes godt der, men savner det høye faglige nivået. Et uventet funn var at tilbydere av høyere utdanning - NTNU og høgskolene - kommer i konkurranse med hverandre.

Utfordringer:

* Hva vil det bety for universitetene at mange bruker utdanning her som forskole, eller etterutdanning?

* Hvordan takle konkurransen med høgskolene?

* Bør man gjøre alt for å holde på studentene?

* Hvilken strategi har man for å lokke studentene tilbake?

Dette er noen av hovedutfordringene Rønning mener NTNU står ovenfor.

Søken etter trygghet

- Det som overrasket meg mest, var at mange studenter legger stor vekt på utdanningsmessig trygghet, sier Wenche Rønning.

- Mange opplever det tydeligvis som trygt å bli for eksempel førskolelærer, selv om yrket ikke er spesielt godt betalt og mange er overarbeidet, heller enn å bli akademiker: Det sistnevnte oppfattes som mindre trygt, sier hun. 

- Uventet konkurranse

Studiedirektør Odd Lauritzen kommenterte at konkurransen mellom utdanningsinstitusjoner er ganske hard, og at slik vil det fortsette å være.

- At mange har problemer ved studiestart, var ventet. Det at så mange sier dette, trass i at akkurat denne gruppen respondenter fikk spesiell oppfølging, er skremmende, sier han.

Lauritzen merket seg også spesielt frihetens skyggesider ved studielivet.

- Muligens bør vi vurdere mer strukturerte studieløp. Ikke for å ta bort friheten, men skape mer samhørighet for eksempel gjennom klassetilhørighet, sa studiedirektøren, som varsler at her vil det komme tiltak. Det første som skjer, er at det fra årsskiftet blir innført en ordning med faddere for ferske studenter.

- Manglende rammer rundt undervisningen, samt fravær av et sosialt miljø som også kan virke faglig stimulerende, oppfattes tydeligvis som et problem for mange studenter. Er du misfornøyd med kvaliteten på læremiljøet ved NTNU?

- Det vil jeg svare ja på. Det vil bli et kraftig fokus på studiekvaliteten i tiden framover, sier studiedirektøren.