NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes 

Teknisk ansvarlig: 
Erik Prytz Reitan

 
Til posesuppens fremme 

Tørkede produkter - mat og annet - skal bli mye, mye bedre enn de er i dag. Det vil forskerne ved NTNUs splitter nye avvanningslaboratorium sørge for. Nytt utstyr, nye arbeidsmetoder og nye samarbeidsformer åpner nå for uante muligheter på området. 

Professor Ingvald Strømmen, styrer ved NTNUs Institutt for klima- og kuldeteknikk, synes posesuppe er fine greier. Og han stråler ved tanken på en gang å kunne gå i butikken og velge og vrake i utallige varianter av pulver og klumper og flak - som bare skal tilsettes en skvett vann for å bli til de lekreste og mest næringsrike måltider. - Mulighetene er enorme! Vi har bare sett begynnelsen på instant-produktene, sier han med frydefull forventning i stemmen. 

Verdens beste epler! 

Nå er det ikke bare med tanke på eget middagsbord og moderne menneskers hverdagstravelhet den matglade professor er opptatt av tørket mat. Det forholder seg nemlig slik at 20-30 prosent av verdens matvarer ødelegges på vei fra produsent til forbruker, på grunn av for dårlig konservering. Hvor mange megatonn mat dette utgjør hvert år i en verden hvor mange sulter, er det ingen som vet. Men sikkert er det at med bedre tørkemetoder kunne mye mat vært reddet. 

Ved NTNUs nye avvanningslaboratorium er det nettopp tørking det handler om. Mest av mat, men også av dyrefôr, farmasøytiske produkter, enzymer og bakterier, og kjemiske løsninger. 

- Høykvalitets tørkemetoder vil bli stadig viktigere i årene som kommer. Kvaliteten på dagens tørkede produkter er fortsatt relativt dårlige, i forhold til hva som er mulig å oppnå. Med vårt nye laboratorium har vi nå enestående muligheter til å forbedre produktkvaliteten, og har allerede frambrakt produkter vi er kry av. Jeg tviler på at noen kan finne en bedre metode for å tørke epler, enn det vi har gjort! Uten tilsatsstoffer, samtidig som eplene smaker godt og ser fine ut, sier en stolt professor Strømmen. 

Enestående kombinasjon 

Tørking er verdens eldste konserveringsmetode, og all mat kan i prinsippet tørkes. I Norge har vi hatt industriell tørrfiskproduksjon siden vikingtida, og vi har tørket klippfisk siden 1500-tallet - mellom 30 000 og 60 000 tonn hvert eneste år. De første varmepumpetørkere i Norge er designet for nettopp klippfisk, og Ingvald Strømmens eget doktorgradsarbeid i 1980 var utvikling av design og dimensjonering en en slik varmepumpetørker. Slike tørkere er svært energibesparende, oppimot 80 prosent sammenliknet med for eksempel oljefyrte tørkere. 

I laboratoriet på Klima- og kuldeteknikk finner vi nå også skinnende blankt utstyr for spraytørking, for noe som kalles «fluid bed», for tunnel brett-tørking, for vakuumfrysetørking og for trommeltørking. Det beste i sitt slag, noe brukt og noe nytt, noe produsert utenlands og noe utviklet ved instituttet på Gløshaugen. - Når vi nå kan kople de gamle varmepumpetørkerne med all den nye teknologien, har vi fått et enestående utgangspunkt for å regulere tørkebetingelsene, slik at vi kan eksperimentere oss fram til den optimale kombinasjon av metode, kvalitet, økonomi og miljø, stråler Ingvald Strømmen. 

- Praktfull ordning 

Det nye laboratoriet kom i stand ved hjelp av en utstyrsbevilgning på 3 millioner kroner. Så gikk Sintef inn med litt mer, og resten kommer fra næringslivet. Laboratoriet har nemlig opprettet en slags medlemsorganisasjon som foreløpig teller åtte norske bedrifter. De går inn med et årlig beløp, og får i retur en viss mengde forskning. Strømmen regner med at antallet vil øke med ytterligere fem-seks bedrifter. - I tillegg til penger forsyner de oss også med forskningsmessige problemstillinger. De er med på strategisk og grunnleggende nivå, en praktfull ordning! mener instituttstyreren. 

Han mener også at laboratoriet er bevis på hvor viktig det er med utstyrsbevilgninger, og på hvor mye det går an å få ut av pengene. - Nå håper vi bare at Forskningsrådet, som har bevilget til opprettelsen, også vil hjelpe til med å holde anlegget i drift, sier Ingvald Strømmen. 
  
  

LISA OLSTAD
 
  
Fakta om avvanningslaboratoriet 

* Laboratoriet sto ferdig i september i år, og er ett av Europas mest avanserte i sitt slag. 

* Fra NTNU deltar Klima- og kuldeteknikk, Termisk energi og vannkraft, Mekanikk, termo- og fluid- 
dynamikk, Bioteknologi og Kjemisk prosessteknologi. 

* Fra Sintef deltar tre avdelinger fra Energiforskning og to fra Kjemi. 

* Åtte norske bedrifter er medlemmer (produsenter av næringsmidler, medisin, fiskefôr, tilsatsstoffer og utstyr). Antallet skal økes noe. 

* Utstyret har en verdi på 15-20 millioner kroner. 

* Utstyrsbevilgning fra Forskningsrå-det/NTNU var på 3 millioner kroner, og Sintef gikk inn med 3,5 millioner. 

* 4-5 personer arbeider ved laboratoriet, i tillegg til tre doktorgradsstudenter og en håndfull diplomstudenter.