NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes 

Teknisk ansvarlig: 
Erik Prytz Reitan

 
Kunst og menneskerettigheter 

Det er 50 år siden FN vedtok Menneskerettighets-erklæringen. Kunstakademiet i Trondheim markerer nå begivenheten med en stor utstilling i Erkebispegården. Så mange som halvparten av akademiets 70 elever har frivillig levert arbeider, og utstillingen inneholder både malerier, installasjoner, video, lyd og performance. 

Utgangspunktet for markeringen var en invitasjon som kom i september til akademiet fra Ole Kristian Lundereng i «Du store verden!». 
- Når en får et emne som menneskerettigheter, er det mange som tenker; nei, det kan jeg ikke jobbe med - fordi det er så voldsomt. De som har valgt å gjøre noe til utstillingen, tror jeg først har bearbeidet emnet over lang tid, sier Lene Væring som er en av fire i utstillingskomiteen. Universitetsavisa var kort tid før utstillingen åpnet, innom og tok en prat med de ansvarlige for arrangementet. Hanne Rangid er også arrangør og påpeker straks seriøsiteten i emnet de har fått å jobbe med. 

- Resultatet av arbeidet vi har lagt ned, bør være alvorlig, man kan liksom ikke flåse med dette temaet. Man må i hvert fall få fram den lille brodden som påpeker hvor alvorlig dette egentlig er. Selvfølgelig er dette et vanskelig emne. Derfor har det også vært en enorm utfordring, sier Hanna. 

- Men hvordan kan så kunst uttrykke menneskerettigheter og brudd på disse? Er det for eksempel noen i utstillingskomiteen som har opplevd tortur på kroppen? 

- Nei, det er vel ingen av som har opplevd brudd på menneskerettighetene direkte. Men vi kjenner jo til at det skjer. Vi har alle sammen en angst for at våre menneskerettigheter kan bli krenket - det er mer det det handler om, svarer Lene før Julie Edel Berthelsen bryter inn. 

Stimulere tankevirksomhet 

- Kunsten kommer jo fra oss og er på den måten vår, men vi føler likevel ikke at den er privat. Vårt mål er mer å stimulere folks tankevirksomhet enn å gi dem noen konkrete svar på hva vi personlig mener - folk skal ha muligheten til selv å tenke. Det er jo det som er kunstens rolle. Vi lager ikke en dokumentasjon - vi lager en eller annen kommentar på den illusjon vi har rundt emnet. Det betyr at kunsten du finner her, langt fra er 100 prosent konkret - kunst trenger ikke nødvendigvis å illustrere, sier Julie. 

Det har vært sagt og skrevet mye om hvor lite samfunnsengasjerte studenter er i dag, men det er en sannhet de fire i komiteen ikke anerkjenner. De er ikke i tvil om at denne utstillingen er politisk. Hvilken rolle spiller så kunstnerne i dagens samfunn? 

- Det har jo vært slik at kunstnere til alle tider har vært de eneste i samfunnet som har fått lov til å trekke seg selv utenfor samfunnet og se inn på det og kommentere det. Det er ikke noe annerledes i dag, sier Lene. 

Ikke a-politiske kunstnere 

Professor ved Kunstakademiet, Ove Stokstad, er koordinator for utstillingen, og selv om han ikke bidrar kunstnerisk, forteller han at han lenge har jobbet med menneskerettighetene som tema for sin egen kunst. Stokstad er selv en erfaren grafiker og snakker om hvilken rolle unge kunstnere spiller i samfunnet. 

- Dagens kunstnere er ikke a-politiske slik mange vil ha det til. Unge kunstnere er engasjert i samfunnet rundt seg. Det er bare slik at det kunstneriske uttrykket har endret seg siden vi laget antikrigskunst på 70-tallet. Denne utstillingen er jo i høyeste grad politisk, og jeg mener studentene har løst oppgaven meget bra. Man skal huske at vi ikke har lagt noen som helst begrensninger for tolkningene av oppgaven som jeg skal innrømme er svært krevende, sier Ove. 

Den varierte utstillingen som nå står i Lavetthuset ved Erkebispegården, holder åpent fram til 18. desember og er gratis. Kunstakademiet har i tillegg ukentlige utstillinger i sine egne lokaler i Innherredsveien (Stentofonbygget). 
  

TEKST: LARS KR. IVERSEN