Teknisk ansvarlig: 
Erik Prytz Reitan

Dette skulle være et juleintervju, så vi husket å spørre Spjøtvoll om hva han ønsker seg til jul. Men vi glemte å spørre ham om han har noe nyttårsforsett. 

Det måtte kanskje være å snakke mindre om Orgut? Båndopptakeren vår registrerte et hørlig sukk (formodentlig av lettelse) da vi midtveis under intervjuet foreslo å snakke om noe annet. 

For øvrig fikk vi en klar følelse av at det var en mer selvsikker rektor, mindre opptatt av å formulere seg rundt og forsiktig, vi møtte denne gangen. Det kan jo ha sammenheng med at mannen ikke behøver å bekymre seg for gjenvalg. 

Emil Spjøtvoll ønsker seg bok til jul. Får NTNU-rektoren sitt ønske oppfylt, vil denne boka ligge under juletreet i år: «De nasjonale strateger» av Rune Slagstad, et monumentalt verk over det moderne politiske Norge gjennom de siste 150 år. 

Så spørs det om hans ønsker for jobben blir like lette å oppfylle: 

- Det må vel bli en fredelig jul. Jeg kommer til å bruke juleferien til å samle krefter, men også til å samle tankene om hva vi skal gjøre neste år. Den vanlige arbeidsdagen er så fylt av gjøremål at det blir lite tid til grundigere gjennomtenkning av mer strategiske spørsmål. Da er det fint med slike pauser som en juleferie er. 

- Når du ser tilbake på høstsemesteret: Hva er du mest fornøyd med? 

- Det må opplagt være at Orgut-prosjektet er på plass. Vi har fått etablert strukturene for den framtidige organisasjonsmodellen, nå gjelder det å sette dette ut i livet. Vi kommer nok til å jobbe på en litt annen måte enn hittil, folk vil nok få merke en viss kulturendring når det gjelder arbeidsstil. 

- Hva tenker du på? 

- Fram til nå har vi mer jobbet gjennom komiteer, sendt saker ut på høring og den slags. Nå vil det være mer snakk om å jobbe mye mer direkte, gjennom møter med de valgte lederne. Dessuten vil vi forvente at ting blir avklart mye fortere enn tidligere. Jeg syns tidligere det har vært snakk om en viss ansvarsfraskrivelse, man har saker ting ute på høring, og så skjer ting for seint. 

- Men er ikke høringer og komitéarbeid en del av den demokratiske prosessen? 

- Både og. Stortinget jobber ikke slik, selv om det kanskje ikke er helt sammenlignbart. I nasjonalforsamlingen brukes høringer i liten grad. Så vil jeg også peke på at komiteer jo ikke er valgte organer, de består av personer som ikke nødvendigvis ligger på den linjen som er pekt ut gjennom valg. 

Ledergrupper 

Det vil nå bli etablert egne ledergrupper, som kommer i tillegg til de valgte styrene. Foruten NTNU-rektoren, skal universitetsdirektøren og samtlige dekaner, pluss to studentrepresentanter, være representert. Denne ledergruppen skal ha mye av ansvaret for den daglige styringen av universitetet, mens Kollegiet etter planen mer skal beskjeftige seg med strategiske spørsmål. Også på lavere nivå vil det bli etablert slike ledergrupper. Disse ledergruppene blir liggende parallelt med de valgte organene - Kollegiet, samt fakultet- og instituttstyrer. 

- Innebærer ikke dette en avdemokratisering av universitetspolitikken, ved at makt flyttes fra de demokratiske organer til grupper som ikke er etablert gjennom valg? 

- Jeg er fullstendig uenig i den beskrivelsen. For det første vil alle grupper jobbe under de restriksjoner som styrene har lagt. For det andre er de funksjoner som disse gruppene er tiltenkt, blitt ivaretatt også tidligere: Først og fremst i admunistrasjonen og administrasjonen i samarbeid med rektor, dekaner, og instituttledere, eller i komiteer. Det har altså skjedd i organer som ikke er demokratisk valgte. 

- Hvordan vil det gå med kvinnerepresentasjonen her? Regelen om at begge kjønn skal ha minst førti prosent av representantene, gjelder ikke for disse ledergruppene. Dermed risikerer man at kvinner blir stående utenfor grupper som er tiltenkt en svært sentral posisjon i styringa av universitetet? 

- Så lenge vi ikke har nok kvinnelige instituttstyrere, så blir dette vanskelig. Vi har denne situasjonen også i dag: Dekanmøtene kan foregå uten kvinner til stede. Så det er her vi må jobbe, med å få flere kvinner inn som dekaner og instituttstyrere. 

- Den sentrale ledergruppen - den ser ut som Kollegiet minus representanten fra de teknisk-administrativt ansatte? 

- Men disse gruppenes representasjon er ivaretatt gjennom styrene og gjennom reglene om samråderett. Det er ingen selvfølge at samtlige grupper skal være representerte også i de mer operative organene. 

Rekruttering 

Vi lar Orgut være for en stund. NTNU-rektorens politiske hverdag består av mer enn omorganisering. Så hvilke andre saker vil Spjøtvoll jobbe spesielt med neste år? 

- Rekruttering av vitenskapelig personell vil opplagt være en viktig sak. Det har vært en stor avgang av folk, samt at det på visse områder har vist seg vanskelig å rekruttere nye. Da tenker jeg spesielt på IT og medisin. Delvis er folk misfornøyd med arbeidsbetingelsene, på ressursene som stilles til rådighet. Vi er helt avhengige av å tiltrekke oss de beste forskerne, de beste lærerne. Får vi ikke dette til, vil vi tape mye. Derfor er vi nødt til å se nærmere på de lønns- og arbeidsbetingelser vi tilbyr i dag, for om mulig å endre på disse. 

Trondheim som studentby har meget godt ry på seg. Spjøtvoll er opptatt av å få fagmiljøet opp på tilsvarende nivå. 

- Vi har fra før et meget godt studentmiljø, og dette gjør sitt til å tiltrekke gode studenter. Dette er viktig for å skape et godt fagmiljø - noe som naturligvis bidrar til å skape gode betingelser også for lærerne og forskerne. Men lønnsmidlene og midler til drift og utstyr er det dårlig stelt med. Dette er i første rekke et pengespørsmål: Vi benytter ikke hele lønnsskalaen i dag, det er sjelden vi går helt til topps. Dersom vi skulle bruke mer penger til dette, må fakultetene ofre noe annet. Så dette er et vanskelig spørsmål. 

I den sammenheng kan det være aktuelt å gå til næringslivet, sier NTNU-rektoren. 

- Jeg har vært i kontakt med industribedrifter som har sagt seg villige til å støtte opp under utsatte områder. Det vil være snakk om å betale deler av den totale lønna, som tilleggslønn, eller på annen måte. Vi har jo også bedrifter som bidrar økonomisk til utstyr. Dette gjelder som sagt spesielt innen informasjonsteknologi og helse. Her ser bedriftene spesielt godt faremomentene forbundet med sviktende satsing. Dårlig læringsmiljø fører til dårlige studenter som fører til dårlige kandidater, og dette kan skade næringslivet på lengre sikt. 

Nye inntektskilder 

Ved siden av å lete etter nye inntektskilder, blir man nødt til også å se på hvordan de vitenskapelig ansatte bruker tida si i dag, sier Spjøtvoll. 

- Svært mye av tida deres går med til undervisning. Vi er tvunget til å vurdere andre måter til å gjennomføre undervisningen - undervisningsformer som ikke er så ressurskrevende på lærersida. 

- Som for eksempel? 

- Som for eksempel å bruke studenter til å lære opp studenter, her ligger det et uutnyttet potensial. Studentene må ta større ansvar for egen læring. Video og Internett må tas mer i bruk. Det fins muligheter hvor flere læresteder går sammen om å etablere felles undervisningstilbud. Videooverførte forelesninger er ett eksempel. Jeg håper vi kan engasjere studentene i dette, at de selv er kreative i å finne løsninger. Jeg tror den tradisjonelle forelesningsformen vil forsvinne - iallfall innen deler av realfagene. Det er en undervisningsform hvor læreren tar for seg veldig mye detaljer, i plenum hvor mange studenter hører på. Jeg ser i stedet for meg en læresituasjon hvor studentene selv bestemmer hvilken lærdom de trenger til hvilken tid. Da kan det eksempelvis være aktuelt å legge forelesningene ut på nettet. 

Teknologiprofil 

Professor Per Hernæs ved Historisk institutt ble for ei tid tilbake foreslått som ny NTNU-representant i NUFU - nasjonalt utvalg for utviklingsrelatert forskning og utdanning. Spjøtvoll valgte en annen person, med den begrunnelse at professor Hernæs som ikke-teknolog ikke representerer NTNUs hovedprofil. Dette fikk dekan ved historisk-filosofisk fakultet, Håkon With Andersen, til å anklage Spjøtvoll for å søke å vekke til live gamle motsetninger. 

- Hva kan vi vente oss med hensyn til markering av hovedprofilen i tida som kommer? 

- Det som ligger i strategidokumentet, er at vi skal markere enkelte områder, særlig overfor næringslivet, samt overfor de beste utenlandske lærestedene, hvor vi har ambisjoner om å hevde oss helt i tet innenfor våre hovedområder. Vi skal være meget synlige internasjonalt her. Når det så gjelder de nasjonale utvalgene, er det som jeg har sagt tidligere, et problem at teknologi er til dels dårlig representert. Dette er viktig for landet og for det nasjonale kompetansemiljøet som sådant. Ved NTNU har vi et særlig ansvar for å sørge for at også teknologi er behørig representert i disse fora. Det er ingen andre som vil gjøre det. 

- Men betyr det at NTNU - som det eneste universitetet med klar teknologiprofil - skal påta seg hele ansvaret for slik representasjon? Vil det føre til at det ikke er plass for ikke-teknologer som NTNU-representanter i slike fora? 

- Nå må det sies at disse utvalgenes aktiviteter er ikke avhengig av hvem som til enhver tid sitter representert der. Det betyr heller ikke at for eksempel NUFU- prosjekter ikke vil gå til SV- og HF-miljøet ved NTNU, selv om disse miljøene ikke er representert i utvalget. Jeg vil snarere si tvert i mot, fordi i Trondheim foreligger det mulighet for å kople disse miljøene mot teknologifag. 

- Håkon With Andersen hevder du med din beslutning i denne saken søker å gjeninnføre gamle motsetninger. Hvilken kommentar har du til det? 

- Jeg vil jo si at ved å formulere seg på den måten, er det han som gjør det han anklager meg for. Men det er jo ikke slik at ikke-teknologer ved NTNU er stengt ute fra nasjonale fora. Det må være en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle: Vi har en annen sak som kommer opp nå og som gjelder representasjon i Senter for høyere studier i Oslo. Her vil vi foreslå representasjon fra det ikke-teknologiske miljøet. 

- Det nye kollegiets sammensetning må vel sies å være mer Orgut-fiendtlig enn det forrige: Med Orgut-entusiasten Hallvard Ødegård som forsvant ut, og den erklærte Orgut-motstander Trond Andre-sens inntreden? 

- Jeg har ikke tenkt på det på den måten. Nå er jo Orgut allerede vedtatt, så det er ikke noe tema for det nye kollegiet. Andresen har uttalt at han er opptatt av å begrense Orguts skadevirkninger - og det er noe vi alle er opptatte av. Min overbevisning er at de positive virkninger langt overskygger eventuelle negative effekter. Men vi trenger konstruktive kritikere.