Teknisk ansvarlig: 
Erik Prytz Reitan

Et eget «idéfond» som skal fremme samarbeid mellom NTNU og næringslivet, er under etablering. 
Fondet har et budsjett på 56 millioner kroner og vil utbetale ca. 10 millioner årlig. 

Tverrfaglige forslag vil bli prioritert. Sentrale i prosjektet står Jon Lippe, utlånt fra Statoil, samt professor Per Morten Schiefloe, Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Sammen med rektor og tre andre professorer vil de lede det daglige arbeidet i fondet. 

Fondet etableres for å øke kontakten mellom det nasjonale næringsliv og ulike fagmiljø ved NTNU. Med rundt ti millioner kroner til utdeling hvert år, ligger fondet an til å få en sentral betydning for den faglige aktiviteten ved universitetet. Det har tverrfaglighet som sentralt siktemål. 

- Oppgaver som næringslivet står overfor, er komplekse og krever samarbeid mellom en rekke fagdisipliner. Dessuten legger vi stor vekt på å stimulere til nye og moderne undervisningsformer, sier Lippe og Schiefloe. 

Vil søke alternativer 

- Den tradisjonsbundne forelesningen er en temmelig kunstig måte å overføre kunnskap på. I virkeligheten, på arbeidsplasser ute i bedrifter, foregår innhenting og bearbeiding av informasjon på helt andre måter: Det er en uoversiktlig situasjon, uten noe gitt pensum, men hvor du selv må avgjøre hva som er relevant og hvordan det bør brukes. Videre må vi lete etter alternativer til skoleeksamenen: En prøve over noen få timer og hvor man skal tømme seg for all kunnskapen man har proppet seg med. En mer realistisk test vil for eksempel være en gruppebasert semesteroppgave, hvor man i fellesskap legger fram hva man har funnet ut; hva man synes er relevant, og så videre. Slik lærer studentene også å samarbeide. For sosial intelligens er viktig, sier Lippe og Schiefloe. 

En bredere kontaktflate mellom universitet og næringsliv bør foregå desentralisert og på mange ulike måter, mener de. Idéfondet tar mål av seg til å stimulere tiltak over et bredt spektrum. Det kan dreie seg om konferanser hvor fagfolk og bedriftsledere snakker sammen og hvor reise og opphold betales med midler fra fondet. Eller det kan være støtte til doktorgradsforskning, diplom- og hovedfagsoppgaver. Videre gir fondet støtte til for eksempel finansiering av dellønn for vitenskapelig ansatte og ulike utviklingsprosjekter. 

- Det kan dreie seg om at vi kjøper fri en vitenskapelig ansatt for en tidsavgrenset periode fordi vi trenger vedkommende til utviklingsarbeid, sier Lippe. 

Fire områder 

Idefondet har 17 bedrifter som bidragsytere - oljeselskap, prosessindustri og tjenesteytende næringer. Fondet er delt inn i fire områder: 

1. Medisinsk teknologi. Faglig kontaktperson: Tore Lindmo, Fysisk institutt. 

2. Kunnskapsnettverk. 

Kontaktperson: Per Morten Schiefloe, Institutt for sosiologi og statsvitenskap. 

3. Energi og miljø. Kontakt-person: Arne Bredesen, Klima- og kuldeteknikk. 

4. Transport og logistikk. Kon-taktperson: Torbjørn Digernes, Marin prosjektering. 

Hvert område har et arbeidsutvalg, hvor den respektive kontaktperson er representert, sammen med rektor Emil Spjøtvoll, sekretær, og Lippe, med tittel «endringsleder». Disse utvalgene skal ha et primæransvar for kontaktflaten ut mot næringslivet. 

Den klassiske motforestillingen mot slik tett kontakt næringsliv/universitet, er hensynet til grunnforskning. Professor Schiefloes eget fakultet, SVT, står ovenfor kraftige nedskjæringer. I stedet for satsing på nye undervisningsformer, varsler dekan Britt Dale at det omtrent bare er forelesninger i store auditorier man har råd til å drive med. Lippe og Schiefloe karakteriserer dette som tidsbegrensede variasjoner, langtidstrenden er likevel klar: Universitetene må fornye seg også på undervisningsfronten. 

Ikke et forskningsråd 

Problemet er likevel om det nå kun er næringslivsvennlige faglige aktiviteter som har livets rett, mens de andre må slåss om stadig minkende ressurser. 

- For det første vil jeg si at vi forutsetter en tosidighet i dette forholdet: Det er ikke bare næringslivet som skal være premissleverandør. Universitetet må i det minste ha mulighet til å fremme egne forslag til hva bedriftene bør satse på. For det andre tar jeg avstand fra forestillingen om at langsiktig forskning bare foregår ved universitetene, mens næringslivet bare driver med det kortsiktige. Dette stemmer ofte ikke, sier Lippe. 

Schiefloe understreker at folk ikke må tro at dette er et slags nytt forskningsråd. - Det nytter ikke å sende søknader til oss etter at de er blitt avslått i forskningsrådet. 

- Det skal være lett å komme i kontakt med oss. Studenter og ansatte ved NTNU oppfordres til å ta kontakt. Interesserte kan slå opp på fondets hjemmesider, sier Schiefloe. Adressen er: www.idefondet.ntnu.no. 

For å få støtte fra Idéfondet må forslaget: 

* Styrke samarbeidet mellom NTNU og næringsliv. 

* Ha et stort potensial for langsiktig næringsutvikling. 

* Bidra til kompetansutvikling i samarbeidende virksomheter. 

* Ha god relevans til ett eller flere av de fire satsningsområdene. 

* Gi varige positive virkninger for tverrfaglig samarbeid og tverrfaglig kompetanseutvikling ved NTNU. 

* Føre til styrket tverrfaglig undervisning ved NTNU. 

* Ha høyt faglig nivå.