NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes 

Teknisk ansvarlig: 
Erik Prytz Reitan

 
Om vekttall, direktiver og budsjettmidler 

Tildelingen av midler har nå i en del år vært delvis basert på «produksjon» (MRB). For undervisning har produksjonstallene vært basert på antall forelesninger, øvinger og antall hovedoppgaver, mens det for forskning er antall publikasjoner og doktorgrader som teller. 

I sivilingeniørutdanningen har man tidligere brukt «belastningstimer» som vekt på de ulike emner (fag). Dette systemet har benyttet mengden undervisning som mål på størrelsen av et emne, ikke hvor stort pensum er. Nå er vekttall endelig innført også her, akkurat som overalt ellers i «undervisnings-Norge». Da blir det enklere å frikople antall forelesnings- og øvingstimer i de enkelte fag fra taktiske budsjetthensyn. Etter at MRB ble innført, har det vært et press om å sette opp rikelig med timer i de enkelte fag (emner) for å få best mulig uttelling etter modellen. Etter min mening er dette en forkastelig utvikling. Det har ført til et unødig høyt undervisningstimetall i mange emner, noe som er misbruk av ressurser. Manøveren går helt klart ut over forskningen. Det har dessuten gått ut over studentene, som omtrent ikke har tid til overs for å studere (lære), hvis de skal følge den timeplanfestede undervisningen. Jeg mener undervisningsmengden i hvert emne må vurderes individuelt. Det kan være naturlig med mange timer i ett emne og færre i andre, men det må være emnets og pensums totale omfang som bestemmer antall vektall. 

Nå når vektallssystemet er innført, kan man simpelthen bruke vektallsproduksjonen i budsjettarbeidet. Slik blir det også lettere å få uttelling for «fremmedstudenter» (fra andre fakultet, studenter på spesialprogram etc). Dette synspunkt faller sammen med ønsket om å «skifte fokus fra undervisning til læring», som er en av hovedoverskriftene i forbindelse med en konferanse om læring, som skal arrangeres ved NTNU i vårsemestret. Hvis de styrende organer ved NTNU vil bruke budsjettsystemet som press for interne prioriteringer, er sterk vektlegging av mengde undervisning meget betenkelig. Universitetets hovedoppgaver er utdanning og forskning. Dersom budsjettmodellen i stedet flyttet hovedfokus over på forskningen, ville det gi mulighet til en «opprydding» på undervisningssiden, da man ville forsøke å utnytte personalressursen på en mye bedre måte. 

Et annet forhold som jeg vil nevne, er påbudet om at alle emner skal være 2,5 vekttall. Dette er etter min mening helt unaturlig og føyer seg inn i rekken av nærmest «stalinistiske» direktiver i forbindelse med fagplanlegging og studieplanarbeid. Ved vårt fakultet har det ført til en rekke uheldige forhold. Mange tidligere emner er delt opp eller slått sammen - til dels med emner fra andre fakultet - for å oppfylle kravet om de hellige 12 belastningstimer (2,5 vekttall). Direktivet krever videre at vi i tillegg til ukentlige forelesninger (F), øvinger (Ø) skal oppgi ukentlige timer for selvstudium (S), og alt dette skal summeres til 12 og gi 2,5 vekttall. Dette viser med tydelighet at man ikke har klart å frigjøre seg fra belastningstimesyndromet. 

Etter min mening burde det ikke være vanskeligere ved NTNUs sivilingeniørutdanning enn ved andre studier å gi emnene naturlig størrelse og vekttall deretter. Hvis man vil ha begrensninger i mulighetene, kunne man f.eks. tillate emner på henholdsvis 2, 3 og 5 (evt. 1 og 10) vekttall. Dette gir mange kombinasjonsmuligheter for et semester med 10 vekttall (evt. 9 eller 11) og stort sett samme fleksibilitet ved bytte av emner etc. som man har hatt under belastningstimesystemet. 

   
Tore Prestvik
Institutt for geologiog bergteknikk