NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør

Teknisk ansvarlig:
Erik Prytz Reitan

 
Universitetsavisa™

banker på hos

Geir Moe

Geir Moe er en av tungvekterne ved det gamle NTH. Faglig med doktorgrad fra Massachusetts Institute of Technology, og politisk som deltaker i styre og stell både ved NTH, ved det gamle Universitetet i Trondheim og ved NTNU. For tida er han styrer ved Institutt for konstruksjonsteknikk - så lenge det varer. Lavmælt og veloverveid sitter han bak pulten sin ved Perleporten, men vil nødig at inntrykket av en gammel NTH-fundamentalist skal feste seg. 

- Om jeg har et slikt rykte, er det i så fall ufortjent. Jeg synes samfunnsfagene passer godt sammen med teknologien. Navnet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet er viktig fordi det sier noe om hovedretningen, og så lenge HF og SV-miljøene aksepterte det da det ble bestemt, er konstruksjonen helt i orden for meg. 

Geir Moe kommer i følge eget utsagn fra «Bodø-kanten», og ble ferdig utdannet sivilingeniør fra NTH i 1963. I to år var han vitenskapelig assistent før han begynte å arbeide hos flyfabrikanten Boeing i USA. Sammen med kolleger jobbet han med Jumbojet - Boeing 747 - og beregnet hvordan trykket rundt konstruksjonen fordelte seg på hele flykroppen. I to og et halvt år bodde han i Seattle før han dro tilbake til Norge, Oslo og Det Norske Veritas. 

- Der var jeg i fire og halvt år og begynte etterhvert å bli småsjef. Da ville jeg gjøre noe annet - før jeg ble oppslukt av administrasjonen. 

Og noe annet - det ble doktorgrad ved MIT. Som forøvrig ble unnagjort på vel to og et halvt år. 

Av grunner som knapt kan kalles faglige, kom han etterpå til Trondheim og Norges tekniske høgskole. I 1980 ble han professor i konstruksjonsteknikk med både undervisning og forskning på programmet. Om han best liker å forske - eller å undervise studenter? 

- Med de store studentkullene vi har i dag, kan det av og til føles frustrerende. Når man står i et auditorium og snakker til 150 studenter, er det ikke lett å oppnå kontakt. Og jeg legger merke til et underlig fenomen: Auditoriet fylles opp bakfra. Jeg bestemte meg en gang for å utfordre dette på en utradisjonell måte. Under forelesningen vandret jeg rundt i salen, også helt bakerst.

Tilbakemeldingen jeg fikk, var at dette virket stressende på studentene. Da spør jeg meg selv: Dette er studenter som skal gjøre svært alvorlige ting senere i sin karriere. De får et stort ansvar. De skal blant annet konstruere bygninger og bruer som helst ikke skal falle sammen. At de da blir stresset av at en foreleser tillater seg å stille dem spørsmål, er ikke helt enkelt å begripe. 

- Noen stikkord om hva du forsker på?

- Hovedsakelig går det på hydrodynamikk og aerodynamikk, det vil si hvordan strømvirvler i luft og vann påvirker konstruksjoner. 

- Fritidssysler?

- Kona sier jeg er fagidiot, og når sant skal sies, har jeg ingen spesielle hobbyer. Men jeg har tre døtre og ett barnebarn, ei fire år gammel jente. Henne bruker jeg tid på, og det er en udelt glede å være sammen med henne. 

- Hva leser en typisk teknolog når det ikke er faglitteratur?

- Jeg leser litt historie, men innrømmer at jeg ikke har særlig sans for moderne norsk samtidslitteratur. Jeg prøver, men det ender med at jeg må legge det fra meg. Ellers? Nå holder jeg på med ei bok, en biografi som heter «The man who loved only numbers». 

Tenkte vi det ikke. 
 

     TEKST: EINAR MYRENGET