NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

 
Debatt:
Studentvennlig dekan

I et meget interessant intervju i Universitetsavisa 18. november legger dekan ved Det historisk-filosofiske fakultet, Petter Aaslestad, for dagen en innovativ og studentvennlig holdning ? «Masseuniversitetet stiller nye krav og vi må være åpne for å legge om virksomheten vår slik at den tilpasses de studentene som kommer inn. Morgendagens problemløsere må gis kompetanse på flere felt for å kunne løse komplekse problemer. De trenger både humanvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige fagkunnskaper». Jeg er stort sett enig, men har en noe mer nyansert oppfatning. Alle studentene har ikke like sterke behov for kunnskap på de ulike områder.

Jeg har i flere bidrag til Universitetsavisa gitt utrykk for at det ved planlegging av studiene er viktig å sette studentene i sentrum og klarlegge deres behov. Innspill fra interesserte lærere er i den forbindelse verdifullt, men ikke tilstrekkelig. Fyllestgjørende innsikt kan bare skaffes ved en grundig behovsanalyse hvor man ved anvendelse av egnede metoder kartlegger hva de ulike interessenter mener må til for å mestre oppgavene. Her vil lærere, nåværende og tidligere studenter, potensielle arbeidsgivere, andre universiteter og institusjoner, m.fl. kunne bidra med nyttige opplysninger.

En behovsanalyse må forventes å avdekke forskjellige syn på enkelte områder, og en viktig oppgave er vektlegging og avveining mellom disse. Tar vi Fellesemnmet som eksempel, hevder Aaslestad, og mange med ham, at det bør opprettholdes, mens andre ønsker at det skal avvikles. Personlig mener jeg at det bør være valgfritt, i det studentene er selvstendige individer med ulike interesser. Jeg legger også vekt på at MIT, et av verdens beste tekniske universiteter, etter grundige behovsanalyser har forlatt det faste opplegg i det første året («one size fits all») og innført en fleksibel ordning slik at studentene kan velge mellom alternative ruter, herunder også humanvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige fag. Selv om det på mange måter er forskjell på MIT og NTNU, blir MIT av mange brukt som et forbilledlig eksempel. Det hevdes sogar at NTNU må sikte på å bli et Europas MIT for å tilføre vårt næringsliv den kompetanse som er påkrevet for å klare seg i en beinhard internasjonal konkurranse.

Det er delte meninger om utviklingen av NTNU, men ved planlegging av sivilingeniør-utdanningen må det som skjer ved MIT tillegges betydelig vekt. Det kan neppe være tvil om at denne institusjon har meget gode forutsetninger for å vurdere hva fremtidens teknologer faktisk må ha innsikt i. Dette peker i retning av et fleksibelt opplegg som kan tilpasses studentenes ulike interesser og behov.

Knut Holt
Professor emeritus