NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

 
Debatt:

Biblioteket er bra og kan bli bedre

«Biblioteket for dårlig» skriver Universitetsavisa nr. 18 i et førsteside-oppslag. Reportasjen er basert på intervju med to professorer ved HF-fakultetet, Ruth Sherry og György Péteri.

Biblioteksdirektør Ingar Lomheim fikk slippe til med noen faktaopplysninger, men uten å få anledning til å utdype saken.

Min erfaring som styreleder for UBiT er at svært mange er engasjert i og har meninger om biblioteket. Dette er prisverdig. Men dessverre føler jeg også at i mange miljøer er det mangelfulle kunnskaper og manglende bevissthet om bibliotekets arbeidsområde og tilhørende betingelser. Jeg vil derfor benytte anledningen til å knytte noen kommentarer til UAs oppslag.

UBiT

Vedtaket om det «enhetlige» universitetsbibliotek i Trondheim ble fattet i 1996. Før det var bibliotekene organisert under henholdsvis AVH, NTH og Medisinsk fakultet. Den nye UBiT-organisasjonen var operativ fra sommeren 1997 og er altså vel to år gammel.

Følgelig er UBiTs samlinger i hovedsak et resultat av prioriteringer ved de tidligere enheter, som fastsatte budsjett og gav føringer for samlingspolitikk. Det samme gjelder lokaler og geografisk plassering. Først med Realfagsbygget blir det mulig å starte prosessen med å tilpasse biblioteket til den nye virkelighet i NTNU. Men fortsatt er det langt frem. NTNU er fortsatt et universitet uten egne bibliotekbygg på campus. Teknisk hovedbibliotek holder til i lokaler fra slutten av tjue-årene, tilpasset en arkitektur fra 1910. På Dragvoll er bibliotek planlagt først i byggetrinn III. I dag består UBiT av 14 enheter, og må lagre mye av sitt stoff i fjernmagasin flere kilometer unna. Dette fører selvsagt til at driften er svært ressurskrevende, noe biblioteket må leve med i mange år fremover.

Litteraturkjøp - delt budsjettmodell

UBiT har en delt budsjettmodell for litteraturkjøp. En del kommer fra bibliotekets rammebudsjett, en annen del fra fakultetene direkte. Biblioteket, dvs. styret, har kontroll bare over førstnevnte.

Fra UBiTs rammebudsjett avsettes ca. 25% til litteratur, 20 mill. i inneværende år, og som fordeles på de forskjellige fagområdene etter vedtak av biblioteksstyret. 5% avsettes til å dekke spesielle behov som måtte oppstå (nye fagområder, spesielle satsninger). De øvrige 95% fordeles etter en nøkkel basert på tidligere bevilgninger (som i praksis reflekterer prioriteringer ved de tidligere enheter), antall brukere (faglærere og studenter vektes forskjellig) og en indeks for gjennomsnittlig litteraturkostnad for de enkelte fagområder (som varierer sterkt). Andre U-bibliotek har helt tilsvarende system, selv om vekting kan variere noe. For inneværende budsjettår er tallene som følger (ca.): Humaniora og samfunnsfag 5 mill., realfag 7 mill., teknologi 5 mill., medisin 1.3 mill. og arkitektur 0.06 mill.

Styret er selvsagt mottakelig for forslag om alternative måter å fordele litteraturbudsjettet på. Det vil utvilsomt lette diskusjonen om slike forslag tar utgangspunkt i prinsipper for fordeling, ikke pengesummer.

Den andre delen av litteraturbudsjettet, fakultetenes direkte tilskudd, er i år ca. 6 mill. Dette er en ordning som i hovedsak er arvet fra tidligere NTH. Tilskuddenes størrelse bestemmes av fakultetene, og går øremerket til litteratur på fakultetets fagområder. I tillegg yter RiT 1.7 mill. og Marintek 0.4 mill. til de respektive fakultetsbibliotek, som kompensasjon for uttak av tjenester.

Budsjettmodellen ble diskutert på et dekanmøte i april 1998. Konklusjonen var at fakultetene ville fortsatt ha mulighet til selv å prioritere litteraturkjøp gjennom en delt budsjettmodell. UBiT har holdt seg til denne konklusjonen, men er selvsagt villig til å diskutere saken på nytt.

Litteraturen som kjøpes for bevilgninger fra fakultetene (inkl. RiT og Marintek inngår i samlingene på nøyaktig samme måte som litteratur kjøpt over rammebevilgningen. UBiT foretar innkjøp og katalogisering i Bibsys, og verken brukere eller bibliotek er i stand til å se forskjell. Litteraturbudsjettet er med dette 37% av totalbudsjettet, og det samsvarer med hva andre U-bibliotek har.

Prisstigning

Som forklart av biblioteksdirektøren er prisstigningen på tidsskriftlitteratur mye større enn økningen i rammebevilgningen. Jeg kan ikke gå inn på årsakene til prisstigningen her, annet enn ved raskt å summere to hovedårsaker:

- Økning i publisert volum (tre-dobling de siste 10 år)

- En prising av litteratur som ikke reflekterer kostnadene (etablerte tidsskrift har ingen konkurranse som regulerer prisen).

Overgang til elektroniske tidsskrift vil neppe bedre situasjonen i vesentlig grad, uten at forsker-samfunnet på radikal måte endrer sin publiseringspraksis.

Dette har vært situasjonen i mange år, og har ført til at budsjettet er meget presset. I løpet av kort tid har biblioteket skåret ned lønnsbudsjettet med 2.5 mill. og sagt opp tidsskrifter for 2 mill. Det sier seg selv at ingen rammebevilgning kan holde tritt med en prisstigning på 15-20%. Hvis denne utviklingen fortsetter, vil biblioteket gå mot en krise både med hensyn til tjeneste-ytelse og litteratur-tilbud. Jeg vil ikke forsøke å løse dette problemet i U-avisa.

Hvordan bli bedre?

Biblioteket har stor bevissthet omkring balansen mellom kostnader til litteratur og til drift. Jeg skal ikke bruke spalteplass på interne prosesser i biblioteket. Derimot ønsker jeg å utdype min påstand i innledningen om mangelfulle kunnskaper og manglende bevissthet og å beskrive tiltak som kan bedre situasjonen for bibliotekets brukere, innenfor gitte ytre rammer.

I følge NTNUs regnskap (1998) ble det ved HF og SVT kjøpt bøker for 2 mill. og tidsskrifter for 0.64 mill. Dette er litteratur som ikke blir registrert i Bibsys, og som er ukjent for biblioteket og brukerne, bortsett fra de som tilfeldigvis måtte vite hvor den enkelte bok står. Bokkjøpet tilsvarer rundt 5000 bøker, eller 125 hyllemeter - pr. år!

Jeg innser at det er behov for å ha sentrale hånd- og pensumbøker stående på instituttene. Men dette bokkjøpet er noe helt annet, og indikerer en grunnleggende mangel på bevissthet omkring bibliotekets rolle. Biblioteket på Dragvoll ville bli dramatisk bedre om HF og SVT la sine litteraturkjøp inn i samlingene der.

Prioritering av innkjøp er et annet område som kan bli bedre. Biblioteket har et begrenset antall fagreferenter, som må arbeide over langt bredere fagområder enn noen faglærer. Mye, kanskje den beste kunnskapen om aktuell litteratur ligger hos faglærerne, og mye kan vinnes gjennom et samvirke med disse. Stikkord her er gjennomsynsordninger som praktiseres ved enkelte fakultet, og biblioteksutvalg som er opprettet ved alle enheter. Oppslutningen om disse ordningene er svært variabel og med et potensiale for forbedring, noe biblioteket prioriterer sterkt. Forutsetningen er at faglærere føler medansvar for oppbygging av rasjonelle samlinger, deltar i prosessen og bruker litt av sin tid.

Ett bibliotek kan ikke ha fullstendige samlinger for alle fagemner. Spesielt innen fag med geografisk tilknytning (historie, språk, samfunnsfag) er dette umulig. Innen historie har det de siste 30 år vært en fordeling mellom norske universitet der Trondheim har hatt ansvar for Vest-Europa, Nord-Amerika og Afrika. UBiT kritiseres i mediene for dårlig litteraturdekning av emner innen Latin-Amerika og Asia. Denne kritikken har feil adresse.

Faglærere som ønsker å ta opp nye fagområder bør etter min mening selv gjøre såpass som å undersøke om det er dekning i bibliotekets samlinger. Forutsatt at en slik satsing er innenfor NTNUs prioriteringer vil det være mulig, innenfor budsjettrammene, å gi en startbevilgning til ny litteratur. Men her må man være realistisk - det vil ta tid, og i fag som avhenger av eldre litteratur kan denne være vanskelig å få tak i.

Sluttord

UBiT betjener NTNU med studenter, faglærere og et omfattende doktorgradsprogram og med Sintef, Allforsk og RiT som interne brukere. I tillegg er UBiT nasjonalt ansvarsbibliotek for teknologi og arkitektur, med industri, næringsliv og F&U-institusjoner som aktive brukere. Biblioteket er også depot-bibliotek for pliktavlevert litteratur, i samarbeid med Nasjonalbiblioteket. Egendekningen (andel utlån som dekkes fra egne samlinger) er 87%. Selv om det er lokale variasjoner innen UBiT kjenner jeg ikke igjen Sherry og Péteris karakteristikker «2 av 28 referanser ... på biblioteket» og «verre enn ... provinsuniversiteter i Ungarn».

Biblioteket kan selvsagt bli bedre, og arbeider aktivt med det for øyet. Samarbeid med fakultet, institutt og brukere er helt nødvendig. Dette samarbeidet blir mest effektivt gjennom konstruktiv dialog der en benytter bibliotekets egen organisasjon, og der brukerne selv bidrar i prosessen.

En sak er klar, litteraturbudsjettet blir ikke fordelt etter mentometerutslag. 


Stig Berge
Styreleder, UBiT


PS: Denne artikkelen står for forfatterens regning. Jeg skylder takk til UBiTs stab som har bidratt med innspill og fakta om virksomheten