Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

Med adgangskortet som bilnøkkel og internett som bookingbyrå, vil ansatte ved NTNU i løpet av neste år trolig kunne dele bil med sine kollegaer.

Et nettbasert bildelingssystem ved NTNU er under planlegging. Dette er et pilotprosjekt man håper skal kunne iverksettes før 2001 er omme.

- Et slikt bildelingssystem vil gi fordeler for den enkelte og har viktig symbolverdi for NTNU, mener en av initiativtakerne Stig Larssæther, koordinator ved Program for industriell økologi. Prosjektgruppa inkluderer foruten Larssæther også blant annet kollegierepresentant Trond Andresen og direktør Gunnar Beck i Student-samskipnaden i Trondheim.

Sjur Kolberg er koordinator for Bilringen i Trondheim. Den teller ca. 50 medlemmer og disponerer fire biler: To Nissan Micra, en Nissan Almera og en Nissan Primera stasjonsvogn. Bilene er plassert på Moholt og ved Gløshaugen. Utgiftene dekkes ved at medlemmene betaler en leiesum hver gang de bruker en av bilene. Bilringen i Trondheim har ikke noen direkte forbindelse med den planlagte bildelingsordningen ved NTNU.

Internett gir muligheter

Ny teknologi og internett vil gjøre det lettere å organisere bildelingssystemer. I dag eksisterer det et bilkollektiv i Trondheim som teller ca. 50 medlemmer og 5 biler. Denne ordningen fungerer for et mindre antall brukere, men vil bli tungvint i større skala. Med ny teknologi vil et bildelingssystem bli enklere. Med et studiekort eller adgangskort til universitetet vil man for eksempel kunne legge inn en bilbrukskonto på kortet som man kan stappe inn i en liten datamaskin i bilen, og bli fakturert automatisk etter kjøreturen.

- Meningen er å effektivisere og gjøre bildelingsordningen mer tilgjengelig for den enkelte bruker. Et internett-basert bestillingssystem, med over 500 medlemmer og antall biler som tilsvarer dette, vil gjøre bildelingen mer effektiv og funksjonell, mener Stig Larssæther.

Han ser for seg at man lager en ordning med A-medlemmer og B-medlemmer hvor A-medlemmene primært har bilen til hverdags - fra klokka åtte til fire hver dag - mens de på kveldstid og i helgene konkurrerer på like vilkår med B-medlemmene som betaler en mindre avgift for primær bruk utenfor arbeidstid.

Fins viljen?

Larssæther tror ikke at bildelingssystemet vil strande på grunn av latskap. Han mener at folk ikke absolutt trenger å ha bilen rett utenfor husdøra si.

- Bilene vil bli plassert på sentralt oppstilte plasser rundt de forskjellige campusene på NTNU. Dessuten vil en differensiering mellom A-medlemmer og B-medlemmer gjøre det mulig at de med størst bilbehov kan ha bilen ved huset sitt og benytte seg av bilen til og fra jobb. B-medlemmer som bor rimelig nært et A-medlem, kan benytte seg av bilen på kveldstid og i helgene.

- Et slikt system er naturligvis avhengig av at det fins en vilje blant folk. Men jeg tror at når folk får med seg at de faktisk sparer penger og minst like viktig; sparer tid på å slippe vedlikehold, vil det kanskje bli mer attraktivt å bruke bil som et kollektivt transportmiddel.

Når en bil gjennomsnittlig står i garasjen 23 timer i døgnet, er det en stor ressurssløsing, sier Larssæther som tror på en framtidig holdningsendring.

Hvorfor NTNU?

Bildelingssystemet er fortsatt på planleggingsstadiet, og Studentsamskipnaden i Trondheim er trukket inn som en viktig samarbeidspartner. Bildelingen kan på sikt utgjøre et eget firma og inngå som en del av driften ved samskipnaden.

- NTNU er en stor institusjon i Trondheim. Hvis universitetet greier å effektivisere sin transportvirksomhet, vil byen som helhet nyte godt av dette. Et vellykket prosjekt ved NTNU kan gi en spredningseffekt til andre store institusjoner som for eksempel RiT, mener Larssæther som påpeker at ordningen med A- og B-medlemmer er skreddersydd for ansatte og studenter som i utgangspunktet vil ha nokså ulike bilbruksmønstre.

- På NTNU har vi kunnskap om de tekniske løsningene som gjør dette mulig. Dessuten kan bildeling også sees på som et pilotprosjekt innen Lokal Agenda 21 ved institusjonene NTNU og samskipnaden som begge jobber med å systematisere sitt miljøarbeid. I tillegg til akutte parkeringsproblemer har NTNU campuser på forskjellige steder, og når vi skal bli landets beste på tverrfaglighet vil dette nødvendigvis generere stor transportaktivitet.

Larssæther håper virkelig at NTNU vil gå inn for å legge til rette for dette nettbaserte bildelingsprosjektet.

- I stedet for at hver enkelt person skal ha sin egen privateide bil som statussymbol, kan NTNU med dette pilotprosjektet selv skaffe seg positiv status som et universitet som produserer løsninger for framtidens moderne bysamfunn, sier Larssæther. 

Bilen - fra produkt til tjeneste

I framtidens bysamfunn vil mitt-og-ditt-holdningen måtte vike for en mer kollektiv bevissthet.

En av initiativtakerne, kollegierepresentant Trond Andresen, mener en bildelingsordning ved NTNU/Sintef, for ansatte og studenter, vil bidra til betydelig å endre holdningene til bil blant hundrevis, og med tiden kanskje tusenvis av personer.

- På grunn av høyere terskel for bruk enn ved egen bil i garasjen, vil man planlegge bruken av bilen. Dette blir det mindre spontan-kjøring av. Bilen blir med en slik ordning betraktet som en bruksgjenstand som man deler med andre, og ikke som ens private fetisj som man investerer store midler og mye fritid i. På denne måten vil man på lengre sikt svekke privatbilismen som ideologi og livsstil, noe som er helt nødvendig for å gjøre noe effektivt med miljøproblem nummer en i de største byene, sier Andresen.

Dematerialisering

Gjennomsnittlig står bilen i garasjen 23 timer i døgnet. En vanvittig dårlig ressursutnyttelse, mener Stig Larsæther, koordinator ved Program for industriell økologi. Han framholder at det både er tidsbesparende og økonomiske fordeler ved å gi slipp på sitt eieforhold til bilen.

- I Sveits har man sett at en bildelebil erstatter fem private biler. For byfellesskapet vil dette selvfølgelig innebære mindre utslipp av farlige gasser, mindre parkeringsbehov og en triveligere by med mindre trafikkproblemer.

Det å avvikle sitt eget eieforhold til bilen og i stedet dele bil med andre kan beskrives som å bytte ut et fysisk produkt med en tjeneste. Dette er en forståelse som man innenfor faget industriell økologi kaller dematerialisering; i stedet for å eie kan man leie eller kjøpe tjenester. Dette frigjør verdifull tid for enkeltmenneskene og reduserer ressursbelastningene, sier Larssæther som i likhet med Andresen mener at det er viktig å bidra til en holdningsendring med hensyn til bilbruken.