De ti ansatte ved reprosentralene på Dragvoll og Gløshaugen frykter at tjenesten kan bli privatisert. En utredning om framtida for de to institusjonene ved NTNU er på det nærmeste ferdig.
 

For at systemet på Dragvoll skal fungere, er vi innstilt på smidighet og tjenestevillighet samtidig som vi skal være effektive og levere kvalitet, sier avdelingsleder ved Reprosentralen på Dragvoll Leif Lambine. Foto: Erik Prytz Reitan

Det er MA-sjef Ragnar Møller som på oppdrag fra universitetsledelsen nå kikker nærmere på effektivitet og kostnader i de to reproavdelingene. Reprosentralen på Gløshaugen har i dag tre ansatte, mens det er sju ansatte på Dragvoll. Reprosentralene ved NTNU står for trykking av kompendier, av studentenes hovedfagsoppgaver og doktoravhandlinger - i tillegg til en lang rekke mindre oppdrag. Bare ved Reprosentralen på Dragvoll passerer det rundt 20 millioner papirark som skal trykkes i løpet av et år. MA-sjef Ragnar Møller forsikrer at gjennomgangen av virksomheten ved de to avdelingene ikke har noe med Orgut-prosjektet å gjøre, men at de skyldes endringer i Kopinor-avtalen.

- Fram til for et par uker siden kunne ikke NTNU kopiere stoff fra ulike bøker og selge kompendier, utenfor institusjonen. Nå er dette endret. Muligheten for at Tapir Trykk eller andre kan ta denne jobben, er nå til stede. Det kan også tenkes at f.eks. Tapir kunne gjort denne jobben mer effektivt, ikke minst fordi Tapir også driver forlagsvirksomhet og bokhandler og har sine rutiner i forhold til rettighetsspørsmål som må avklares, sier Møller.

Ragnar Møller forsikrer at utredningen på ingen måte konkluderer med hva NTNU bør gjøre med reprosentralene. Han er også betenkt over å kalle arbeidet han gjør, for en «utredning».

- Kall det heller et problematiseringsnotat som kikker på ulike sider av virksomheten til repro. Notatet mitt skal danne grunnlag for en videre diskusjon, men vil neppe være grundig nok til å kunne kalles utredning, ber Møller.

Frykter

Uansett hva MA-sjefen velger å kalle utredningen, frykter de ansatte ved Reprosentralen på Dragvoll at utspillet er et forsøk på privatisering av offentlig virksomhet - eller outsourcing, som er et mindre belastende ord.

- Vi forstår ikke hva som ligger bak dette framstøtet, sier Leif Lambine, avdelingsleder ved Reprosentralen på Dragvoll. Lambine hevder at driften er strømlinjeformet og effektiv, og at prisene til studenter og andre, bare er en brøkdel av hva kundene må betale hos et privat trykkeri.

Lambine legger heller ikke skjul på at Reprosentralen gjør mange gratistjenester for universitetets avdelinger, forskjellige foreninger, studenter og ansatte.

- Men alle oppdrag av en viss størrelse faktureres naturligvis, og dette har vi gode rutiner på. Men for at systemet på Dragvoll skal fungere, er vi innstilt på smidighet og tjenestevillighet samtidig som vi skal være effektive og levere kvalitet. Det tror vi vi greier. Tilbakemeldingene fra universitetsmiljøet vi betjener, tyder i alle fall på det, sier avdelingsleder Leif Lambine.

Kollegiespørsmål

Både økonomidirektør Terje Krogh og MA-sjef Ragnar Møller forsikrer at universitetet ikke har bestemt seg for hva som skal gjøres, og at utredningsarbeidet bare skal tjene til å kartlegge dagens situasjon og eventuelle alternativer.

- Ingen behøver å frykte for jobbene sine. Vi har ingen skjult agenda. Om det noen gang kommer så langt som at reprosen-tralene anbefales flyttet eller nedlagt, skal det føres forhandlinger, og jeg antar at beslutninger av denne karakter må tas av universitetets styre, Kollegiet, sier MA-sjef Ragnar Møller.