NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør

Teknisk ansvarlig:
Erik Prytz Reitan

 
Kloakkrensing i Trondheim:

Bortkastet miljøhysteri eller nødvendig opprydding

Det har vært uenighet om behovet for å rense kloakken i høst. På den ene siden hevdes det å være helt bortkastet å rense kloakken i Trondheim. Professor Thorleif Holthe ved Vitenskaps-museet mener bidraget fra kloakken er betydelig i forhold til de naturlige tilførsler av næringssaltene nitrogen og fosfor i Trondheimsfjorden. Professor Hallvard Ødegaard ved Institutt for vassbygging og SINTEF-forsker Herman Helness påpeker feil i Holthes påstander, og viser også til at EØS- avtalen forplikter oss til å rense bort noe av forurensingen. Professor Tor Strømgren ved Institutt for marinbiologi repliserte så med å vise til at enkel bruk av gangetabellen viser at kloakken vil representere en fullstendig marginal mengde, dog uten å tallfeste det. Nå er det ikke krav om kjemisk rensing av nitrogen og fosfor, slik professor Holthe feilaktig tror, og som politikere dessverre tar for god fisk. Det som skal renses vekk, er finfordelte slampartikler fra kloakken som i hovedsak består av organisk materiale. Professor Strøm-gren ser lett også på dette.

Vi kan bruke gangetabellen til å se på mengden organisk stoff fra kloakk som tilføres resipienten. En kan regne 150 000 personer som hver slipper ut 100 gram organisk stoff pr. døgn. Samlet for alle innbyggerne blir det 15 000 kg i døgnet. En kan så se på tilsvarende bidrag organisk stoff fra for eksempel laksen i Gaula, og regne at Gaula huser 100 000 kg fisk som produserer 5 gram avføring pr. døgn og kg. fisk, hvilket samlet tilsvarer 500 kg i døgnet. Hvis en regner bidraget fra alle elvene som renner ut i Trondheimsfjor-den til seks ganger Gaulas bidrag, blir samlet bidrag fra villfisk lik 6 x 500 kg = 3 000 kg pr. døgn. Interessant i denne sammenheng er også at bare ett eneste mæranlegg for oppdrett av laks av maksimal størrelse vil bidra med kanskje den dobbelte mengden organisk stoff som hele Gaula. Hvis en videre regner en samlet folkemengde rundt fjorden på 300 000 personer, blir utslippet 30 000 kg pr. døgn. Det betyr i så fall ti ganger større utslipp fra folk enn fra villfisken. Nå er det selvsagt en rekke andre kilder til organisk stoff i form av dyre- og planterester som tilføres fjorden, som kanskje er mange ganger større enn bidraget fra fisken i vassdragene. Det ville vært interessant å vite hva det naturlige bidraget utgjør i forhold til kloakken når en vurderer behovet for rensing. Viktigst er likevel hvordan vannkvaliteten endrer seg med økende kloakkmengder. Strømgren og Holthe påstår at det ikke er noen vits i å rense kloakken som går ut i Trond-heimsfjorden. Mulig det, men det synes underlig når f.eks. landene rundt Nordsjøen har funnet ut at selv dette store hav-stykket er i fare for å bli så forurenset at kloakken der må renses. Nordsjøen har også en høyere temperatur, som øker omsetningen av stoffene. Norge kan neppe la være å delta i det internasjonale samarbeidet i regi av EU på dette feltet, selv om vi ennå ikke er medlem av EU. Det kunne være interessant å høre om de marine ekspertene mener at rensingen av kloakken som tilføres Nordsjøen, også er bortkastet?

I sjøvann finner en de fleste av de naturlig forekommende grunnstoffene oppløst som salter, hvorav koksalt utgjør mesteparten, ca. 30 % i sjøvann med 34 % i saltinnhold. Foruten alle de naturlige saltene som inngår i det konstante mengdeforholdet, har vi gjødselsstoffene eller næringssaltene fosfater og nitrater som fører til plantevekst. De kan i for store mengder gi algevekst og eutrofiering som igjen kan føre til oksygensvikt. Dette er et faktum når resipienten blir for svak. Naturen er basert på en hårfin balanse som det har vist seg farlig å tukle for mye med. Mjøsa er et godt eksempel på det. Ved å tilføre vesentlig mer gjødselsstoffer og organisk stoff enn det som har vært naturlig, endres balansen, sannsynligvis i uheldig retning med økt oksygenforbruk og verre forhold for fisk og andre sjødyr. Organisk stoff (plante- og dyrerester) forbruker oksygen under nedbryting. Trondheimsfjorden er stor, og enorme vannmengder går inn og ut ved hver flo og fjære. Det dreier seg i snitt om ca. 100 000 m3 hvert sekund, 25-30 ganger mer enn storflommen i Glomma i 1995. Mye av vannet som forflyttes, befinner seg imidlertid i de øvre lag av vannmassene. I dypet blir det mindre oksygen, og primærproduksjonen avtar.

En bør i denne sammenheng heller ikke glemme de algeoppblomstringer som har skjedd i Skagerrak. Problemene med kloakken i Europa i mange tiår har ført til strenge rensekrav i EU. Nordsjølandene inngikk derfor i 1987 en avtale om å redusere utslipp av næringssalter vesentlig, da en så at selv den store Nordsjøen var truet. Det er naturlig at Norge også blir en del av den globale strategien for å bedre miljøet, selv om vi tilsynelatende har så mye urørt natur (vann) at vi ennå kanskje kan tillate oss bokstavelig talt å skite i havet. En bør i alle fall ikke risikere en dagmulkt på over 50 000 kr., eller nesten 20 mill. kr. pr. år dersom en lar være å bygge renseanlegget på Høvringen. Som professor Hallvard Ødegaard påpeker, er det uheldig at de to andre professorene sår slik sterk tvil om nytteverdien av å gjennomføre partikkelrensing av kloakken fra Trondheim, en rensing som for øvrig er meget beskjeden i forhold til rensekrav i mange andre resipienter. Også i denne saken kan det være snakk om «å være føre var». Ved å foreta partikkelfjerning hovedsakelig i form av organisk stoff ved hjelp av kjemikalietilsetting, som det her er snakk om, fjerner en samtidig giftstoffer, virus, bakterier, fosfor osv. som følger med partiklene. Strømgren kaller dette spøkelser. Det er imidlertid stadig registrert at vannet lokalt øst for byen har vært så forurenset at de ansvarlige har advart mot å bade. Det i seg selv bør være grunn til å sette inn tiltak. Selv om det ikke er direkte farlig, er det ikke akkurat noe hyggelig å vite at en svømmer i fortynnet kloakkvann som strømmer innover fjorden på sørsiden. Badevannet vil klart bli bedre med det nye renseanlegget som skal bygges på Høvringen, hvis det blir vedtatt.

Renseanlegget er beregnet å koste 400 mill. kr. Fordelt over 25 år blir det noen hundre kroner pr. innbygger i året medregnet driftsutgifter og renter. Sammenlignet med at vi i Midt-Norge visstnok bruker utrolige 1300 millioner kr. på reiser bare i Sverige i inneværende år, er ikke rensekostnadene så store. Sammenlignet med de reduserte bevilgningene til skolene som råtner og forfaller, er prisen på kloakkrensing derimot høy. Det kommer an på hva en sammenligner med, og hva en prioriterer å bruke pengene til. Det vil være tjenlig og nødvendig om f.eks. professor Holthe kan tallfeste hva kloakken utgjør i prosent av den samlede mengde naturlige produksjon av organisk stoff fra planter, dyr og fisk rundt Trondheimsfjorden, slik at en ser konkret hvilken forurensing en virkelig snakker om. Det bør også dokumenteres virkningene på vannkvaliteten i fjorden lokalt og regionalt, dvs. resultatene av de undersøkelser som marinbiologiske forskere har gjort gjennom årene på utvalgte steder i fjorden. Det ville kanskje hjelpe politikerne til å ta et riktigere valg. Det er for lettvint å bare påstå at rensingen er bortkastet, også sett i lys av at de fleste eksperter ute i Europa nok er av en annen oppfatning når det gjelder rensing av kloakken, enn de to marinekspertene ved NTNU.
 

Av Klemet Godtland
Sivilingeniør i vannrensing og akvakultur