NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør

Teknisk ansvarlig:
Erik Prytz Reitan

 
Universitetsavisa

banker på hos

Mikkel Holte

Yrke: Sjåfør
Alder: 40 år
Bor: Melhus

Skjønt «banker på» - som det står over dette bildet - er kanskje en smule misvisende. I alle fall når man skal hanke tak i en sjåfør som hele dagen farter byen rundt. For Mikkel Holte sitter ikke bak en egen kontordør, som regel sitter han i førersetet på en Toyota Hi-Ace eller så går han opp og ned trapper eller langs korridorer med varer som universitet må ha for å fungere.

Da vi treffer Mikkel, er han i ferd med å laste bibliotekkasser inn i bilen på Marintek på Tyholt. Kassene skal til biblioteket på Rosenborg, og vi bløffer hvis vi sier at han sliter i sitt ansikts sved:

- Riktig en kremjobb dette her, smiler 40-åringen fra Melhus.

Mikkel Holte ble fast ansatt ved Universitetet i Trondheim i august 1990. Sammen med sju-åtte kolleger holder han til på toppen av Vollabak-ken og betjener bilparken til NTNU. Før han begynte med ren varebilkjøring, hadde han brøyting med traktor - ofte på natterstid - men etter en dramatisk episode sommeren 1995 ble det slutt med nattarbeidet.

- Sammen med familien var jeg på vei sørover E 18 i Vestfold. Vi var på vei til en campingplass i Stavern og befant oss like utenfor Tønsberg da det skjedde. Uten forvarsel - som lyn fra klar himmel - fikk jeg et epilepsianfall som gjorde at jeg blacket ut hundre prosent. I 95 kilometer i timen. I sommertrafikken på E 18. Heldigvis har jeg en handlekraftig kone. Hun tok rattet og fikk bremset ned bilen, men jeg var ikke mye til hjelp. Heldigvis gikk det så bra som det kunne gå. Men i stedet for bading og sol i Stavern, ble det tre uker på sykehus i Tønsberg, det var sommerferien 1995 for denne karen, forteller Mikkel Holte.

Etter at familien var kommet tilbake til Trondheim, fikk Mikkel medisiner som gjør at han siden har vært symptomfri. Men nattarbeidet og brøyting ble det slutt med. Legene har forordnet nok søvn. Og dermed basta.

Arbeidsdagene til Mikkel Holte og kollegene på Transporten er forskjellige. Riktignok er det mange faste kjøreoppdrag, men de fleste jobbene ringes inn som bestillinger og ekspederes av sjåførene i Vollabakken. Mikkel trives i jobben selv om årslønna ikke krabber mye over 200 000. På spørsmål om han deltok i valget til ny universitetsledelse eller hva han mener om Orgut, flakker blikket en tanke.

- Neiii, du vet... Betyr det egentlig noe for oss hvem som sitter der, da? Og Orgut? Jeg innrømmer at jeg ikke har satt meg særlig inn i det. Det eneste jeg vet, er at man trenger transporten, at varene må komme seg fra A til B. Ellers stopper hele greia opp. Tenk bare på søppelstreiken som varte i tre uker. Da ble det nesten krise her.

- Er det mye kjeft å få når folk kanskje ikke får varene sine så raskt som de ventet?

- Nei. Men noen ganger er det ekstra vanskelig å levere. For tre uker siden skulle jeg levere noe på Student-brygga i Kjøpmannsgata. Det var første gang jeg var der, og jeg visste ikke riktig hvor jeg skulle gå. Jeg brukte litt tid, og da jeg kom tilbake sto det en lapp under vindusviskeren: 500 kroner i bot. Ergerlig.

- Fikk du NTNU til å betale?

- Nei. Jeg har da vel ansvaret for hvordan jeg parkerer. Sure penger, men sånt må man finne seg i.

- Hva gjør Mikkel Holte når han ikke er jobb?

- Da gjør han ikke så mye at det er noe å skrive om. Slapper av, ser på TV. Vi har lagt inn kabelTV oppe i lia der jeg bor. Og med tre unger i alderen 11, 8 og 4 år, er det nok å henge fingrene i.

- Og nå har du begynt med julegavene?

- Hehe. Nei. Det blir vel som vanlig, det. Et hysterisk løp den aller siste dagen før jul, smiler Mikkel Holte.
 

TEKST: EINAR MYRENGET