Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

Christer Pettersson ble frikjent for Palmemordet. Lider Pettersson av 'Tourettes syndrom'? Professor i nevrologi, Harald Schrader ved kliniske nevrofag, mener muligheten bør undersøkes. Svaret kan ha betydning for vurderingen av skyldspørsmålet.

Torsdag forrige uke var Christer Pettersson nok en gang framme i media. Pettersson sier nå til TV 3 at han kan ha drept Oluf Palme - en anklage han ble frikjent for i svensk rettsvesen etter en langvarig rettssak. Pettersson har hele tida benektet å ha begått drapet.

Den rettspsykiatriske granskningen av Pettersson var langvarig og omfattende. Det ble skapt en profil som har fått et eget liv i ulike fagmiljø. Pettersson har havnet i selskap med andre berømte - eller beryktede - personer som har sittet på anklagebenken i høyt profilerte drapssaker. Noen er blitt dømt, andre frikjent.

Professor Schraders interesse for denne saken går tilbake til 1991.

- Jeg så tilfeldigvis et fjernsynsintervju som Robert Aschberg hadde med ham. Jeg visste ikke da hvem det var som ble intervjuet, men reagerte på en del ting som intervjuobjektet gjorde, og som man vet er karakteristisk for pasienter som lider av Tourettes syndrom, sier professor Schrader, som ble bestyrtet da han fant ut hvem intervjuobjektet var.

«Gilles de la Tourettes syndrom» ble kjent for mange norske TV-seere etter noen episoder fra den amerikanske såpeoperaen «LA Law». Det kunne virke som om outrert oppførsel, med mye obskøn ordbruk og ufrivillige kroppsbevegelser, var typisk for atferden til folk som har fått denne diagnosen. Ifølge professor Schrader er symptomene vanligvis klart mer avdempede.

Symptomene som Christer Pettersson viste i intervjuet var såkalte 'tics' - ufrivillige bevegelser i skulderregionen og i ansiktet, kortvarig opptrekking av skuldrene, brillekorrektur-bevegelser, rynking av pannen, innsuging av luft fra munnviken, tilsidetrekking av munnviken, framskyving av underleppen og uregelmessige, rykkaktige respirasjonsbevegelser - ved siden av rikelig bruk av bannord og tabuord, samt ufrivillig hvisking av ord innimellom: Alt dette er relativt typisk for denne lidelsen, sier professor Schrader.

Nevrolog-professoren tok etter hvert intervjuet med Pettersson i bruk i en undervisningsvideo for medisinerstudenter. Han sier ikke på forhånd hvilken diagnose han mistenker Pettersson til å lide av, men:

- Vanligvis tar det ikke mange sekundene før studentene selv foreslår diagnosen.

Aggressiv atferd

Professor Schrader understreker at de aller fleste som lider av Tourettes syndrom er fredelige mennesker. Derfor er det viktig å unngå enhver form for stigmatisering av denne gruppen, framholder han.

- Imidlertid er det et faktum at en undergruppe av denne pasientgruppen har mentale forstyrrelser med aggressiv atferd - både i form av impulsive, tvangspregede, selvdestruktive handlinger, men også impulsive, tvangspregede, fiendtlige handlinger overfor andre, sier professor Schrader.

Christer Pettersson ble først dømt for Palme-mordet, men senere frikjent. Schrader skrev allerede i 1991 i et brev til svenske kolleger, at «psykopatologiske symptomer av denne typen vil sannsynligvis kunne forklare en handling det her er snakk om...» og at man må «spørre seg om de rettspsykiatriske/medisinske sakkyndige har oversett diagnosen».

Schrader viser til flere internasjonalt anerkjente eksperter som støtter hans «differensialdiagnose»- mulig diagnose - av Pettersson. Men hvorfor tok ikke den rettspsykiatriske ekspertisen i Sverige hensyn til denne muligheten?

- Det er et godt spørsmål. Et mulig svar er at man i første omgang overså muligheten, og siden lot det gå prestisje i saken. Dersom det skulle bli påvist en slik diagnose i dag, vil det bety at de sakkyndige fra den gang vil få problemer med sitt faglige renommé, sier professor Schrader.

Han understreker at bevegelsesforstyrrelsene kan være bivirkninger av langvarig inntak av nervemedisin av typen nevroleptika (såkalt «tardiv Tourette») eller amfetamin som Christer Pettersson ifølge den svenske rettspsykiateren professor Lars Lidberg har tatt like før intervjuet. Når det gjelder den sistnevnte muliget er det imidlertid viktig å vite at amfetaminer ofte forsterker eller fremprovoserer tics hos Tourette pasienter. Han bemerker også at det er andre trekk hos Christer Petterssons som kan gi mistanke om Tourettes syndrom, som et eiendommelig ganglag, hyperaktivitet og tvangsfenomenet kleptomani i oppveksten. 

- Diagnosen gir mening

- Psykologien bak det hele blir mer forståelig dersom man tar diagnosen Tourettes syndrom med i betraktning, sier professor i psykiatri, Sten Levander. Levander gjennomførte i sin tid noen undersøkelser av Christer Pettersson. Han ble senere avhørt av Palmekommisjonen.

Levander har vært professor i rettspsykiatri ved Psykiatrisk institutt, NTNU. Han jobber i dag ved Lund Universitet i Malmø.

- At Pettersson nå går offentlig ut og sier han kan ha begått drapet på Oluf Palme, er mulig å forklare ut fra denne diagnosen. Mange av dem lider av såkalt multippel personlighet: Folk konstaterer at de utfører handlinger de ikke forstår. Men samtidig greier de ikke å la være å gjøre det. De har 'spaltet av' en del av sin personlighet, sier professor Levander.

- Hva med muligheten for at det er amfetaminbruk som har forårsaket denne oppførselen?

- Amfetamin kan forsterke denne atferden. Faktisk er det slik at man kan ha en «latent» form for Tourettes syndrom, som først aktiviseres mens man er i amfetaminrus, sier professor Levander.

I Sverige er det rundt 4000 kjente tilfeller av denne sykdommen. Men sannsynligvis har mange flere mennesker latent genetikken bak Tourettes. Men den behøver en ekstra stimulans - for eksempel narkotika - for å slå ut i full blomst. Dette kan ha vært tilfelle med Christer Pettersson, mener professor Levander.

Politiet fikk ikke kjennskap til muligheten for at Pettersson han lide av Tourettes syndrom før det var for sent.

- Jeg tror likevel ikke Christer Pettersson ville ha blitt dømt selv om politiet visste om dette i utgangspunktet. Det ble gjort for mange tabber i etterforskningen, sier professor Sten Levander.

- Tror du saken noen gang vil få en rettslig oppklaring?

-  Nei.