NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

 
Leder:
Demokrati

Er universitetsdemokratiet blitt et hinder for omstilling? Ex-kollegiemedlem Dag Flaa og Sintefdirektør Gunnar Sand mener det. NFRs Christian Hambro synes å mene det. NTNUs Emil Spjøtvoll mener det er feil spørsmål.

Dersom NTNU-rektoren har rett - at demokrati/ikke demokrati er gal problemstilling, hva er da det riktige spørsmålet? Kan hende vi bør spørre oss om universitetsbefolkningen - studenter, akademikere og teknisk-administrativt ansatte - simpelthen ikke finner tid til demokratisk deltakelse? Alle har for mye å gjøre. Akademikerne: Det er alltid en vitenskapelig artikkel som burde vært skrevet, en prosjektsøknad som burde vært skrevet, en forelesning som skal holdes. Studentene: Det venter alltid en eksamen, dessuten venter kveldsjobben. Administrasjonen: «Innkurven» minker ikke, uansett hvor mye man henger i stroppen. Slik blir det knapt med tid til å delta i den offentlige debatten, eller til å sette seg inn i hvilke personer, og hvilke saker, som skal opp til valg. I ei tid hvor tidsklemmen har nakketak på oss, blir universitetsdemokrati et tema for spesielt interesserte.

Dermed tvinger det seg muligens fram en løsning etter det danske Grunnforskningsrådets oppskrift: Et kollegium som har et flertall av eksternt oppnevnte representanter, får i oppgave å peke ut hvem som skal være rektor ved universitetet. Forslaget refereres av forskningsdirektør Hambro annetsteds i denne utgaven. Med en slik modell effektiviseres driften av universitetet - uten at studenter og ansatte behøver kaste bort unødig tid på å delta i administrasjonen av universitetet. Det får styret ta seg av på egenhånd. Studenter og ansatte kan konsentrere seg om sine primæroppgaver: Forskning og undervisning.

Tanken lyder forlokkende, men vi tror det er en kortsiktig strategi. Det er ingen gitt å overskue de endringskrav universitetene vil bli stilt overfor i de nærmeste årene. Flere scenarier kan tenkes: Framtida kan bli en ren framskriving av dagens situasjon - men den kan også framtre, med Bjørneboes ord, «under en hårdere himmel.» Et universitet hvor ingen lenger er garantert varig ansettelse, hvor enhver får sitt ansettelsesforhold jevnlig evaluert opp mot siste års prestasjoner: Hvor oppgaver - og ansatte - blir gjort overflødige: Hvor studieplasser beskjæres og studievilkår forverres i langt større grad enn nå. Dette er også en mulig virkelighet om få år. I en slik situasjon behøver studenter og ansatte kanaler for innflytelse mer enn noensinne.

Kollegiet, med rektor og Karl Glad i spissen, vil at man først skal diskutere hvilken virkelighetsforståelse man har, og deretter se nærmere på styringsverktøyene man besitter. Først diskuterer man mål, deretter middel. Men dersom mål-diskusjonen blir ført i fora hvor kun et fåtall deltar, vil man fort oppleve en situasjon hvor bordet fanger. Dermed er vi der hvor det danske Grunnforskningsrådet vil ha oss - uten at vi helt vet hvordan vi kom dit.

to