Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

Flere og flere av våre opplevelser er enten simulerte eller syntetiske. Femtitallets sciencefiction-filmer er blitt virkelige.
 

Kunstnerne Ellen Røed og Jens Nilsson ved KiT henter inspirasjon fra forskning. De skaper science-fictionstemning i Stentofonbygget - kunstakademiets nye galleri.

Simulering og syntetiske opplevelser er tema for kunstprosjektet «til fornøyelse og rekreasjon» som nylig ble vist i anledning nyåpningen av Kunstakademiets galleri i Stentofonbygget. Kunstnerne Jens Nilsson og Ellen Røed har hentet inspirasjon fra nyere forskning for å framstille nåtidsmenneskets forhold til naturen.

Levendegjort sciencefiction

Med denne utstillingen reflekterer kunstnerne over hvordan mennesket i større og større grad kan få alt det de behøver gjennom syntetiske produkter. Man kan faktisk leve på en flyplass; gamle sciencefiction-filmers lek med kolonier på andre planeter er i ferd med å bli virkelighet her nede på jorda. Dette påpeker de ved å la publikum oppleve kunstig dagslys, syntetisk natur og ren, nyrenset luft. Det hele er plassert inn i en klaustrofobisk smal labyrint i plastikk.

- Ved hjelp av kunstig dagslys og syntetisk natur kan man rent teoretisk få både fornøyelse og rekreasjon, sier Ellen Røed og Jens Nilsson.

Konstruert naturopplevelse

Kunstnerne har laget en labyrint i plastikk med tre «lunger» formet som åttekantede lysthus. Det blå lyset som møter oss i det første lysthuset er høyteknologisk dagslys som kommer fra to lysputer med flere millioner optiske fibre. I neste lysthus står fire skjermer som viser oss en bevegelig grønn kløvereng. Denne konstruerte naturopplevelsen blir supplert med en luftrenser, to ozongeneratorer og et apparat som tilfører ioner. Ozongeneratoren tilfører oksygen og dreper aktivt bakteriene i lufta. Luftrenseren fjerner bakterier og alt støv. Her produseres det med andre ord superfrisk luft.

Dette er produkter som hvem som helst kan kjøpe på markedet I tredje og siste «lunge» står tre plastikkstoler fra femtitallet plassert foran tre lamper. Disse lampene har et kraftig lys som brukes til behandling av blant annet vinterdepresjoner. Lampene gir en terapeutisk effekt på plager som oppstår i mørketiden, som for eksempel søvnforstyrrelser og depresjoner.

Inspirasjon fra forskning

Røed og Nilsson forteller at de har hentet inspirasjon fra forskning. Det høyteknologiske blå dagslyset er en type lys som for tiden brukes i forskning ved Institutt for psykologi for å se hvordan hjernen oppfatter lys overført gjennom huden. Dette kan for eksempel brukes til å behandle døgnrytmeforstyrrelser hos blinde eller jetlag.

Ved Sintef Bygg og miljøteknikk har man jobbet med et prosjekt som gjør tunnelkjøring mer trygt for bilførerne. Lys, rom og luft er viktige virkemidler for å skape denne tryggheten, og de tenker seg virtuelle oaser midt i tunnelen for dermed å redusere ubehaget og utryggheten ved tunnelkjøring.

- Det er noe absurd i å gjenskape kunstige naturopplevelser. Jeg tenker da også på amfetamin og kosttilskudd, clubbing, teknologi og dataspill. Vi tydeliggjør med dette prosjektet at mennesket har et behov for å se, føle, høre og lukte, og at det er et ekstremt fokus på rekreasjon og sunnhet, forteller Ellen Røed som sammen med Jens Nilsson går tredje året på Kunstakademiet.

- Kunst er for oss først og fremst en måte å arbeide på ? en måte å tenke på. Å være kunstner er å gå inn i en problemstilling på en måte som er veldig åpen og fri, forfølge problemstillingen som en undersøkelse, og så se hvor man ender ? hvilket uttrykk man ender opp med. Det handler også om et behov for å fortelle, si noe om hvordan det er å være menneske i dag. Man kan si at det å være kunstner er en måte å ta ordet på, sier Røed som tidligere blant annet har jobbet med internett, installasjoner og video. Jens Nilsson har tidligere jobbet med med installasjoner som dreier rundt natur, skog, og nåtidsmenneskets forhold til naturen.