Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

Professor Ruth Sherry ved Engelsk institutt og professor György Péteri ved Historisk institutt gir universitetsbiblioteket på Dragvoll svært dårlige karakterer. Bibliotekdirektør Ingar Lomheim (t.h.) er enig i at boktilbudet og tallet på leseplasser er altfor dårlig.

Dette er verre enn i Ungarns provinser. Det er mangelen på bøker og tidsskrifter som er det største problemet, mener György Péteri, professor ved Historisk institutt. Han viser til at både han og hovedfags- og doktorgradsstudentene taper verdifull tid når de på utenlandsreiser må bruke tid på å studere den litteraturen som burde være å finne på Universitetsbiblioteket ved NTNU.

Ikke engang de nasjonale statistiske årbøker for de nordiske land og USA forefinnes komplett for 1900-tallet, og for flere av de nevnte land har vi nasjonal statistikk bare for de siste tiårene. Enda verre er det når det gjelder de øvrige europeiske stater. For disse mangler fullstendig den grunnleggende, statistiske litteraturen. Vi forsker og foreleser fra grunnfagsnivå og oppover på disse landenes moderne historie. Da burde vi kunne forvente at det var mulig å kontrollere opplysninger og sjekke nøkkeldata om befolkning, sysselsetting og så videre på eget bibliotek. Hvert år lanseres dusinvis av hovedfagsoppgaver, samt noen doktorgradsprosjekt, innen moderne historie og samtidshistorie på Dragvoll. I dag må studenter som for eksempel studerer engelsk etterkrigsøkonomi reise til Oslo for å finne det de leter etter. Dette er verre
tilstander enn de man faktisk har på provinsuniversiteter i Ungarn!

György Péteri legger særlig vekt på at studentene heller ikke får god nok erfaring i å arbeide systematisk på bibliotek. Selv ved skriving av semesteroppgaver på grunnleggende fagnivå vil problemer lett tårne seg opp, hevder han.

Og omfattende tiltak er ifølge Peteri nødvendige:
- Biblioteket må bygges ut med store lesesaler, vel utstyrt med håndbøker, leksika, statistisk litteratur og tidsskrifter. Studenter og ansatte må få funksjonelle arbeidsplasser og bemanningen styrkes, særlig med språkkyndige som raskt kan katalogisere litteraturen, selv når den ikke er skandinavisk, engelsk eller tysk.
- Etter en utbygging av biblioteket kan de båslignende og lite innbydende arbeidsplassene vi har i dag bli avviklet. Da er tiden inne for å åpne biblioteket syv dager i uka, 8-10 timer hver dag. Akkurat nå er det trist at det finnes så lite politisk forståelse for betydningen av problemene, beklager György Péteri.

Tvinges til å reise

- Biblioteket på Dragvoll har aldri hatt noe i nærheten av en normal dekning for et universitetsbibliotek i mitt fag. Dette gjelder spesielt dekning av eldre stoff. Norges lærerhøgskole ble et universitet i 1968 uten at man sørget for at det skulle få et universitetsbibliotek. Det sier professor Ruth Sherry ved Engelsk institutt. Hun forteller hun må ta mange reiser til utlandet for å samle stoff til forskning og undervisning. Og noen trøst finner hun ikke i at andre har det samme problemet:
- En av mine kollegaer som leser korrektur på et manuskript nå for tiden, kunne sjekke bare 2 av 18 referanser og sitater på biblioteket her.

Sherry påpeker de vansker som oppstår for studentene når de jobber med hovedoppgaver - når bare en brøkdel av det nødvendige stoffet er tilgjengelig.

Begrensningene gjør det også vanskeligere å kreve f. eks. semesteroppgaver, som så ofte er etterlyst som et nødvendig tiltak for å heve studiekvaliteten. Interbibliotekslån er bra, men koster penger og tar tid.

Ruth Sherry mener at mye større og fortløpende innkjøp av bøker og tidsskrifter må til, og anslår nødvendig økning til 800 prosent.

Vansker ved hovedfag

Hovedfagsstudent Roy Krøvel arbeider med latinamerikansk historie. Han er oppgitt over boksamlingen på Dragvoll, og sier han blir tvunget til enten å kjøpe bøkene selv, eller bestille fra andre biblioteker.

- Innlånssystemet må effektiviseres. Når bøker bestilles i dag tar det som regel altfor lang tid før de dukker opp. Dette går ut over progresjonen i studiet, sier han.

Ellers tar Krøvel til orde for å stille høyere kvalitetskrav til de bøker som kjøpes inn, så lenge budsjettene er for snaue. Men helst skulle han sett at budsjettrammene ble økt, slik at flere titler kunne kjøpes inn hvert år.

Vitenskapelig ansatte og studenter ved Dragvoll ser ut til å være enige om to ting: Forholdene slik de er i dag holder ikke mål. Men de er også enige om at den staben som jobber ved biblioteket gjør en fremragende jobb innenfor de rammer som eksisterer. De blir omtalt som dyktige og kompetente, og deres vilje til å yte service framheves av flere.

- De rammes selv av det faktum at biblioteket verken som fysisk infrastruktur eller som boksamling er i stand til å dekke sin funksjon, som György Péteri formulerer det. 
Antall leseplasser i biblioteket er for lavt hevder brukerne. I praksis blir det å presse seg ned der det er en ledig bordsnutt. Et nært samarbeid kan være så mangt.

Dyrere tidsskrifter gir problemer

- I løpet av året har prisstigningen på tidsskrifter ført til redusert bokinnkjøp. Tidsskrifter for tre millioner kroner er sagt opp.

Det opplyser biblioteksdirektør Ingar Lomheim.

- Vi har en meget høy tidsskriftportefølje, og prisene gikk opp med mellom 15 og 20 prosent i år. Når bokinnkjøpene reduseres rammer det ulikt innen universitetsmiljøet. Humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag er mer bokbaserte, og her signaliseres det at problemer oppstår som en følge av manglende litteratur. En reduksjon av abonnementene på tidsskrifter rammer derimot de medisinske og teknologiske miljøene - som benytter slike i stor utstrekning, fremholder Lomheim.

Biblioteksdirektøren ser heller ingen umiddelbar løsning på problemene gjennom økt bruk av elektroniske fulltekstdokumenter da slike foreløpig er like dyre som trykte medier. Men han regner med at økt bruk av elektroniske dokumenter på sikt vil føre til at behovet for dokumentbehandling i biblioteket vil avta. Lomheim håper at innkjøpssituasjonen (bøker) skal bli noe bedre neste år, når effekten av abonnementsoppsigelsene melder seg.

- Det vil fremdeles være begrensede muligheter til å utføre arbeid i biblioteket. En løsning av plassproblemene vil tidligst skje ved gjennomføringen av Dragvoll III. Om kort tid tar vi i bruk et undervisningsrom integrert i biblioteket. Dette rommet vil bli stilt til disposisjon når det ikke benyttes til undervisning.

NTNU samlede litteraturbudsjett er for inneværende år på 20 millioner kroner. Av dette går 3 millioner til innkjøp av bøker, mens resten går til tidsskrifter. HF legger beslag på vel 2,3 mill., SVT nær 2,5 mill., mens realfag og teknikk forbruker 11,5 mill. Minst pengebruk på bøker og tidsskrifter har medisin med 1,2 mill. kroner.