NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør

Teknisk ansvarlig:
Erik Prytz Reitan

 
Ungdom savner kontakt med eldre

16-åringer i Trondheim har en mer positiv holdning til eldregenerasjonen enn hva ungdom andre steder i verden har. Særlig hvis de selv kjenner noen eldre mennesker. Men det er det svært mange som ikke gjør. 

Trondheimsungdommer flest beskriver sin holdning til eldre mennesker som positiv, og tror de selv skal få en lykkelig alderdom. De ønsker mer kontakt med de eldre, men har egentlig ikke så stor kunnskap om dem. Så mye som en fjerdedel av ungdommene kjenner ikke ett eneste menneske over 70 år.

Det viser en representativ undersøkelse gjort blant 357 elever (15-17 år) i Trondheims videregående skoler. Undersøkelsen er utført av 35 mellomfagstudenter ved Psykologisk institutt, NTNU, som alle har brukt et helt semester på å finne ut hvordan unge og eldre i Trondheimsregionen ser på spørsmålet: «Å bli eldre - utvikling eller forfall?».

Alderdom = utvikling

Det viser seg at bare 25 prosent av ungdommene vil bruke ordet «forfall» om det å eldes. 32 prosent velger ordet«stagnasjon», mens 42 prosent mener at «utvikling» er det mest dekkende. En drøy tredel av ungdommene anser de eldre for å være en ressurs i samfunnet, og hele 80 prosent beskriver sin holdning til eldre som positiv. (Men bare halvparten så mange tror at de eldres holdning til yngre er positiv!)

Dette er et mer positivt syn på de eldre, enn hva man finner blant ungdom mange andre steder i den vestlige verden. Og sammenhengen mellom oppfatning av og omgang med eldre er helt tydelig: De ungdommene som ikke kjenner en eneste person over 70 - og det gjelder en fjerdedel av dem - er betydelig mer negative i sitt syn.

Uklare begreper

De unge ser også relativt lyst på sin egen alderdom. Bare fire prosent tror de kommer til å bli ensomme; og 62 prosent antar de vil være lykkelige som pensjonister. 30 prosent regner riktignok med å bli plaget av sykdom - og 13 prosent tror ikke de vil ha lyst til å bli så gamle som 70 år!

Men trass i den alt overveiende positive holdningen til eldre, er det tydelig at mange ikke har særlig klare begreper om hva det betyr å være gammel. Det måtte for eksempel slås fast overfor ungdommene at man her snakket om mennesker over 70. Nesten en fjerdedel av dem anså nemlig en 55-åring som gammel; 39 prosent satte grensa ved 60 år, og 37 prosent ved 70 år.

Så uttrykte to tredeler av ungdommene da også at de savnet både informasjon om og kontakt med de eldre. At kontakten mellom generasjonene er såpass dårlig, gjør at begge parter mister muligheten til å lære av hverandre, mener de.

Pedagogisk eksperiment

Bakgrunnen for undersøkelsen er at 1999 skal være det internasjonale året for eldre. Psykologisk institutt har derfor bestemt seg for å vie en del av sin forskning til menneskets siste livsfase, og undersøkelsen er første skritt i denne retningen. Tilsvarende undersøkelser har vært gjort i en rekke andre land.

Det er første gang Psykologisk institutt har brukt et helt semester, et helt mellomfagskull og fire lærere på et slikt felles prosjekt. Undersøkelsen er derfor også å betrakte som et pedagogisk eksperiment, der studentene har lært alle sider ved det å gjennomføre et forskningsprosjekt, fra å definere en problemstilling til å analysere dataene.

- Vi kommer kanskje til å gjøre nye undersøkelser som bygger på denne, sier førsteamanuensis Marion Kloep, som er en av de fire veilederne på dette studentprosjektet.   

TEKST: LISA OLSTAD
«De gamle» er ti år eldre...

De fleste eldre setter aldersgrensen for å være «gammel», til ti år eldre enn dem selv - enten de er 70 eller 80. Og når bare helsa holder, er livet bra. Men de skulle gjerne kjent noen flere unge. 

Min svigerfar var en glad mandolinspiller på fritida, og da han og naboen i en alder av noenogsytti ble bedt om å underholde med sang og spill i bygdas pensjonistforening, vegret de seg først, litt fornærmet: De hadde da ingenting i en pensjonistforening å gjøre! Men etter hvert kom de til at de kunne vel saktens bidra til å muntre «gamlingene» litt, hvis det var så om å gjøre...

Omtrent slik forholder de seg også til sin alder, de 34 hjemmeboende personene over 65 år som er intervjuet i NTNU-studentenes undersøkelse. De er aktive og travle på mange områder, ser med skepsis på pensjonistforeningene og føler seg aldeles ikke gamle. Gamle, det er de som er ti år eldre, det! «Jeg føler meg ikke så gammel som mange andre jeg ser,» er et typisk utsagn fra en kvinnelig informant på 74 år.

Men når helsa skranter, kjennes alderen også. «For når folk blir dårlige, så virker de eldre med en gang, synes jeg. Så hvis en får holde seg frisk, så føler man seg ikke så gammel så veldig mye av tida.» (Kvinne, 74 år.)

Medieskapte feilbilder

Eldregruppas utsagn bekrefter tidligere undersøkelser som slår fast at pensjonister i Norge stort sett har det riktig bra, bare de er noenlunde friske. Bildet av den stakkars, fattige, syke, glemte, passive og ensomme minstepensjonist er medieskapt, mener de fleste informantene, og har bare unntaksvis rot i virkeligheten.

Men ensomhet kan være et voksende problem, medgir mange, og særlig savner de kontakt med yngre mennesker.

Det går imidlertid fram av undersøkelsen at eldre vet like lite om dagens tenåringer, som omvendt. Deres bilde av ungdommen er også medieskapt, og sjelden basert på personlig kontakt. Pensjonistene omgås i beste fall sine barnebarn, men særlig mer er det ikke.

- Selv ble jeg overrasket over at man i Norge ikke har mer kontakt på tvers av generasjonene, sier førsteamanuensis og veileder Marion Kloep, opprinnelig fra Nederland. - Nå viser det seg at både de unge og de eldre tror de kan være en ressurs for hverandre, men at deres kjennskap til hverandre baserer seg på myter og fordommer, og at de har minimal kontakt. Har vi avskaffet klassesamfunnet og innført et alderssamfunn? Og har samfunnet råd til å sløse bort slike ressurser, spør Marion Kloep.