NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør

Teknisk ansvarlig:
Erik Prytz Reitan

 
Studentene depper - men trives

Omlag hver fjerde student har vært plaget av tungsinn og nedstemthet i løpet av en fjortendagersperiode. Men samtidig sier nesten alle at de har gode venner og trives med studiene. Dette går fram av den omfattende levekårsundersøkelsen Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomførte blant norske studenter våren 1998. 

Hva som utløste nedstemtheten, sier undersøkelsen ingenting om. Og kanskje var det bare eksamensnerver. For så godt som alle studentene i SSBs undersøkelse oppgir at de trives ganske eller svært bra på studiestedet og med studiene. De kjenner mange, har gode venner, og klarer seg på et vis økonomisk.
Men nesten ingen klarer å overlever på de 64 000 kronene i året, som er Lånekassas maksimumsbeløp for lån og stipend.

Det kom ingen dramatiske overraskelser på bordet da levekårsundersøkelsen ble offentliggjort på Læringsmiljøkonferansen '98 i Trondheim på mandag. Myten om studenten som en elendig fattiglus ble like lite bekreftet som myten om den bortskjemte og velfødde student. Egentlig tydeliggjorde bare undersøkelsen at studenter i våre dager er og lever like forskjellig som resten av befolkningen.

Litt overraskende var det nok likevel at såpass mange uttrykte stor grad av tilfredshet. At så få ønsket seg en bolig i regi av studentsamskipnaden. Og at så mange ville klare en uforusett utgift på flere tusen kroner.

For heltidsstudent kan de færreste være. Lånekassa som eneste inntektskilde er det nesten ingen som har. Noen får penger fra mor og far, ganske mange har samboer/ektefelle i arbeid, og over halvparten tar arbeid ved siden av lånet. Disse tjener i gjennomsnitt drøyt 60 000 kroner året, det er omtrent akkurat det samme som Lånekassa bidrar med - og trolig også det som må til for å unngå en privatøkonomi i konstant helspenn.

Det er 20 år siden det sist ble foretatt en liknende undersøkelse blant norske studenter. Den var imidlertid mer forbruksorientert enn årets, slik at man har lite statistisk sammenlikningsgrunnlag for å mene noe om levekårsutviklingen. SSB understreker at de resultatene som nå foreligger, må betraktes som foreløpige. De endelige analysene vil foreligge til våren.
 
 

TEKST: LISA OLSTAD
Noen tall fra statistikken

På skolebenken

Mer enn halvparten av studentene er til stede ved stu-distedet hver dag, 29 prosent er det 3-4 dager i uka - mens halvparten av de som har barn, møter sjeldnere. De fleste regner seg som heltidsstudenter, og 80 prosent planla i vårsemesteret å ta 10 vekttall eller mer. Men 30 prosent er forsinket eller regner med å bli det. To av tre studenter har blitt godt eller litt kjent med lærerne - minst ved universitetene. Nær 80 prosent har blitt godt eller litt kjent med sine medstudenter. Andelen er lavest ved de frie studiene. Noe over halvparten disponerer fast arbeids- eller leseplass ved studiestedet. Fire av fem er fornøyd med IT-tilbudet, og de fleste har slikt utstyr hjemme. Misnøyen er utbredt når det gjelder luftkvalitet og plassforhold, mens det er lite klaging over støy. 92 prosent sier at de i hovedsak trives bra med sine studier.

Å, de penga...

To av tre studenter har Statens lånekasse som hovedinntektskilde, mens rundt 20 prosent hovedsakelig lever på inntekt av eget arbeid. Men bare 29 prosent finansierer studiene med kun én kilde. Kombinasjon av Lånekasse og eget arbeid er det vanlige.
56 prosent har inntektsgivende arbeid. Gjennomsnitts-studenten jobber 12 timer i uka, og hadde i 1997 en bruttoinntekt på 62 000 kroner.
Studentpar med barn har i størst grad makens arbeid som viktigste biinntektskilde, mens det er enslige studenter uten barn som oftest har tilskudd fra foreldrene som viktigste biinntektskilde. En av fire studenter får økonomisk hjelp hjemmefra.
Ni av ti har studiegjeld, gjennomsnittlig 113 000 kroner, og forventer et samlet lån på nærmere 180 000 etter fullført studium.
19 prosent har ofte eller noen ganger vansker med å klare løpende utgifter. Men 66 prosent sier at deres husholdning vil klare en uforutsett utgift på 3 000 kroner.

Hjem, kjære hjem

8 prosent bor hjemme hos foreldre (hvor bare et fåtall betaler for seg), 16 prosent i studentbolig. Hele 25 prosent eier boligen selv, mens 41 prosent har et vanlig leieforhold uten innskudd. Bare 15 prosent av disse siste ville heller foretrukket å leie av studentsamskipnaden.
1 av 10 leieboere har avtale med boligeier om snømåking, barnepass el.l.
Studentene har dårligere bo-standard enn befolkningen forøvrig. 37 prosent av dem bor trangt, særlig de som er enslige. Nesten alle har kokemuligheter, og 84 prosent har dusj og wc i leiligheten. 12 prosent bor med fukt og råte, 16 prosent i bolig med ett eller flere kalde rom.
Samlede gjennomsnittlige utgifter til bolig (renter, avdrag, husleie, fellesutgifter) utgjør drøyt 37 000 kroner i året. I tillegg kommer 6 500 kroner for lys og brensel.

Det daglige brød - og litt til

Den borteboende gjennomsnittsstudenten bruker 2 900 kroner i måneden til dagligvarer og 805 kroner til uteliv. 9 880 kroner i året går til klær og sko, nesten
3 000 til helsepleie.
Halvparten eier eller disponerer bil, 4 prosent har motorsykkel.
Par med og uten barn bruker mer penger enn enslige på pc, musikkanlegg, tv/video, hvitevarer og innbo.

Lønnsom kjærlighet

36 prosent av studentene bor i parforhold. Av disse har hele 62 prosent en partner som ikke er student. Partneren jobber gjennomsnittlig 33 timer i uka, og tjener 15 400 kroner i måneden. Mannlige ikke-studerende samboere/ektefeller tjener vesentlig mer enn kvinnelige.
15 prosent av studentene har barn i husholdningen.

Det glade studenterliv

Hele 96 prosent av studentene har gode venner på stedet, utenom familien. 79 prosent er medlemmer av en eller flere organisasjoner.
De går mer på kino enn andre, og de fleste har vært på dans eller diskotek mellom 10 og 20 ganger i løpet av de siste 12 månedene.
81 prosent har vært på restaurant, pub eller kafé mer enn ti ganger det siste året, over halvparten 40 ganger eller mer.