Ett av siktemålene med Orgut var å styrke den valgte, politiske ledelsen ved NTNU. Nå opprettes en ny type ledergruppe i tillegg til de valgte styrene. 

Etter Kollegiets vedtak i går vil det nå bli etablert en egen type ledergrupper ved universitetet. Disse gruppene har ingen formell status eller hjemmel i Universitetsloven, men skal ifølge rektor ha departementets velsignelse. Foruten rektor Emil Spjøtvoll skal samtlige dekaner og universitetsdirektøren sammen med to studentrepresentanter sitte i gruppen som rektor fylker rundt seg. Rektoratet styrkes også ved at den nye Plan- og utredningsenheten står til disposisjon, mens tanken er at Kollegiet i mindre grad skal beskjeftige seg med trivielle saker og heller arbeide med spørsmål som handler om strategi, veivalg og andre større prinsipielle saker.

Ledergrupper avgjør

Rektors ledergruppemodell vil også bli ført nedover i systemet slik at f.eks. et fakultet får en ledergruppe bestående av dekanus og instituttstyrerne, den administrative lederen og to student-representanter. Om et institutt er så stort at det er delt inn i flere faggrupper, er det meningen at modellen skal praktiseres også her. Instituttstyret får dermed redusert saksmengden, og mange flere avgjørelser som før ble fattet i styret, vil nå bli avgjort i ledergruppen.

Instituttstyreren har allerede gjennom kollegievedtaket av 29. oktober fått større makt til på egen hånd å avgjøre småsaker, uten å måtte gå veien om instituttstyret.

Valgperioden skal imidlertid fortsatt være tre år, selv om det ble vedtatt at man kan gjenvelges i flere perioder.

Fakultetene

På Kollegiemøtet torsdag ble det også vedtatt at fakultetsstyrene skal være på mellom ni og 13 personer, hvorav minst to skal være eksterne - det vil si fra utenfor eget fakultet. Disse skal oppnevnes av rektor etter forslag fra fakultetet. To av representantene skal være studenter. Kollegiet vedtok først også at ingen instituttstyrer skal kunne sitte i fakultetsstyret - nettopp ut fra det overordnede Orgut-prinsippet om å skille ledelse fra styring. En daglig leder - altså en instituttstyrer - kan med andre ord ikke sitte i styret for fakultetet.

Etter sterke protester og en lengre diskusjon hvor blant annet likestillingsperspektivet ble trukket inn, ble vedtaket omgjort.

Penger spart?

Bakgrunnen for hele Orgut-prosessen var et ønske om å overflytte mellom 50 og 100 millioner kroner fra administrative til vitenskapelige formål i løpet av tre år. Selv om dette beløpet er svært vanskelig å nå i rene penger, regner Orgut-utrederne med at de kronene som vinnes inn, kommer på bedre innkjøpsrutiner og naturlig avgang av personale over tid.

De indirekte innsparingene som følge av nye rutiner er verre å måle, men det hevdes at økt overgang fra papir til Internett, færre høringsinstitutter og raskere saksbehandling i lengden betyr kroner spart.