NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør

Teknisk ansvarlig:
Erik Prytz Reitan

 
NSU tapte på lav valgdeltakelse

NSU-tilhengerne tapte valget på grunn av lav valgdeltakelse. Beregninger Universitetsavisa har foretatt, viser at kampen om medlemskap i Norsk studentunion ville fått motsatt utfall dersom Dragvollstudentene hadde oppvist samme oppmøte som Gløshaugen. 

Det var en massemobilisering fra siv.ing-studentene ved profesjonsstudiene på Gløshaugen som sørget for å melde rundt
18 000 Trondheimsstudenter ut av NSU. Avstemningen, som gikk av stabelen forrige uke, kunne oppvise en total valgdeltakelse på 13.7 prosent. Når vi bryter deltakelsen ned på det enkelte fakultet, viser det seg at Dragvoll (representert ved HF og SVT) sin valgdeltakelse var på 10.6 prosent. På Gløshaugen hadde 16.9 prosent av studentene funnet det opportunt å avgi stemme. Valg-deltakelsen var med andre ord femti prosent høyere.

Dersom studentene ved de «frie fag» hadde møtt opp ved urnene i samme grad som tilfellet var ved profesjonsstudiene på Gløshaugen, ville man fått en knapp seier for fortsatt medlemskap i NSU. Da ville stemmefordelingen blitt 52.6 prosent for, 47.4 prosent mot. Dette hypotetiske regnestykket viser at NSU-tilhengerne tapte på manglende engasjement. På tross av noe høyere ja-prosent (81 mot 78 på Gløshaugen), samt det faktum at Dragvollstudentene tallmessig overlegne - 8917 mot 8339 studenter - ble den lave valgdeltakelsen utslagsgivende.

Den fakultetsvise fordelingen demonstrerer også at det gamle skillet mellom NTH- og AVH- studenter fortsatt lever i beste velgående. På en skala fra «ikke-teknolog» til «fullblods teknolog» er HF i den ene enden med 94 prosent for - og GP (geofag og petroleumsteknologi) i den andre - med 96 prosent mot. De «mykere» fakultetene APB (Arkitektur, plan og billedkunst) og KB (Kjemi og biologi) oppviser en jevnere fordeling, med henholdsvis 62 og 64 prosent mot. Nær midten finner vi medisinerstudentene, med 56 prosent for og 44 mot.

- For enkelt

- Det ble ikke ført noen aktiv nei-kampanje på Dragvoll. En slik kampanje kunne eventuelt ført til at flere hadde gått mot NSU. Derfor blir det for enkelt å si at like høy deltakelse på Dragvoll som på Gløshaugen hadde ført til et annet resultat, sier leder av Studenttinget ved NTNU, Håvard Ravn Ottesen.

- Men viser ikke avstemningen at kløften mellom de to studentmiljøene er større enn noensinne?

- Både ja og nei. Ja, i den forstand at begge sider malte skremmebilder av hverandre for å piske opp stemningen og få flere til valgurnene. Dragvoll skremte sine med karikerte bilder av siv.ing-studenten, mens vi stemplet NSU som en «Dragvoll-greie».

- Åpenbart lyktes dere best, siden stemmeprosenten var høyest her?

- Ikke nødvendigvis. Også Dragvoll opplevde betydelig økning, der har oppslutningen ved tidligere valg vært heller laber. Men det er mulig det er lettere å få fram opinionsdannere på Gløshaugen.

Tidsskille

NSU valgte i sin tid å støtte opprettelsen av NTNU, mens siv.ing-studentene gikk inn for fristilling av NTH. Dette var tungt å svelge for mange teknologistudenter. Denne hendelsen markerte på mange måter et tidsskille. Før hadde Dragvollstudenter og NSU-tilhengere hatt kontrollen over studentpolitikken. Men nå hadde man på Gløshaugen fått seg en vekker. Resultatet ble at «siv.ing'ene» kastet seg inn i studentpolitikken, og dominerer i dag Studenttinget.

- Var det ikke like greit om Dragvoll og Gløshaugen fikk hver sin studentorganisasjon?

- Kan man ha en Ap- og en Høyreregjering samtidig? Jeg tror studentene er best tjent med at deres representanter taler med én stemme overfor blant annet Kollegiet, sier Ravn Ottesen.

- Dessuten skal man ikke se bort fra at vi kan komme til å føre en Dragvollvennlig studentpolitikk i framtida. Vi håper på å få utført en større intervju-undersøkelse til neste år, for å kartlegge studentenes preferanser og oppfatninger. De funn vi gjør, kan så legge grunnlag for hvilken politikk vi velger å føre, sier han.

- Men dere gikk mot NSU for å fremme profesjonsstudienes sak. Er siv.ing-studentene kun opptatt av egen karriere og framtidige lønnsmuligheter, mens resten av verden får seile sin egen sjø?

- Det tror jeg ikke. Vi er like solidariske som andre studenter. Men hvem bør man være solidarisk med? Det kan virke som om Dragvollstudentene har vært mer opptatt av å være solidariske med studenter andre steder i landet, enn med siv.ing-studentene, sier Håvard Ravn Ottesen.

- Vi har et problem

Steinar Eilertsen er leder for studentutvalget på Dragvoll. Han innrømmer uten å nøle at manglende interesse er blitt et nærmet akutt problem.

- Valgdeltakelsen var elendig. Vi har også problemer med rekrutteringen til studentutvalget. Per dags dato er vi ikke engang fulltallig, et par stykker har måttet trekke seg, og vi har ikke fått tak i nye. Det hadde vært fint om man kunne hatt reelle valg til studentutvalget. Ikke slik som i dag, hvor hvem som vil får være med, fordi så få er interesserte, sier Eilertsen.

- Man skulle jo tro at spesielt studenter ved samfunsvitenskapelige fag var samfunnsengasjerte, men dengang ei. Folk går på forelesning, og så går de hjem igjen. Situasjonen er en annen på Gløshaugen, hvor klassetilhørighet, sosialt fellesskap og omfattende undervisning på dagtid sveiser studentene sammen. På grunnfag hos oss kan det være 4-5 forelesninger i uka - resten av tida sitter studentene gjerne hjemme og leser.

- Er Dragvollstudentene mer fremmedgjorte?

- Det kan være. Vi håper å få etablert en fadderordning etter hvert, det er noe jeg har stor tro på. Slik kan vi få med nye studenter, fortelle dem om hvordan studentdemokratiet er organisert, og hjelpe dem inn i sosiale nettverk ved lærestedet, sier Steinar Eilertsen.
 

TEKST: TORE OKSHOLEN