NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør

Teknisk ansvarlig:
Erik Prytz Reitan

 
 Universtitetsavisa

banker på hos

Toril Aalberg

Igjen ble vi avvist av en kvinne. Forrige uke ga tre kvinnelige bibliotekarer oss kurven, før vi kom til en mannlig sådan - som ikke hadde noen betenkeligheter med å snakke med oss om LIVET. Skulle det gå slik denne gang også?

Men så slapp vi inn fra kulden. Etter at første kvinne hadde jaget oss, slapp Toril Aalberg oss inn på sitt kontor. Dog med trusselen at hun kunne komme til å hive oss ut dersom hun fikk tenkt seg om. Så penn og notatblokk kom opp i en viss fart...
- Hva er din prinsipielle oppfatning av livet?
- At det går opp og ned.
- Når går det opp?
- Det er når du gjør det bra, når du får bekreftelse på deg selv. Når dem du er glad i, har det godt.
- Når går det ned?
- Det må vel være det motsatte? Når du mislykkes, prøver, men ikke når fram. Når vennene dine ikke har det bra.
- Går det mest opp eller mest ned nå for tida?
- Privat har jeg opplevd noen triste ting, med dødsfall i familien. Men på jobben går det stort sett en vei - oppover.
- Over til noe mer prosaisk: Hva mener du om Orgut?
- (sukk) Det er mye å sette seg inn i.

Toril Aalberg tar doktorgrad i statsvitenskap. Emnet hennes er folks oppfatning av rettferdig fordeling i samfunnet.
- Hva er konklusjonen?
- Konklusjon... at folk har ulike meninger? Det går ikke an å oppsummere alt sammen i en setning eller to.
- Er det ikke temmelig kjedelig å være stipendiat?
- På ingen måte. Jeg trives svært godt med å forske. Det gir en mulighet til å fordype seg grundig i noe man er interessert i.

Selv om hun ikke kan gi oss konklusjonen med stor K, har Aalberg funnet ut en del interessante ting. Som for eksempel at nordmenn gjerne vil være like, men ikke vil ofre det som skal til for å bli det - satt på spissen. Sagt med hennes egne ord:
- Skandinavers syn på likhet er komplekst. Det har vist seg hensiktsmessig å dele begrepet i to: Synet på forskjeller i samfunnet, og synet på virkemiddelbruken for å oppnå slik likhet. Da viser det seg at vi vil gjerne være like, men vi ønsker ikke å gjøre det som er nødvendig for å oppnå slik likhet.
- OK. Interessant. Men er dette nyttig?
- Det vil jeg påstå. Slike funn er med på å danne premissgrunnlaget i deler av samfunnsdebatten. For eksempel når det gjelder skattesystemet. Da er det viktig å vite mer om hva folk mener.
- Hva gjør du om ti år?
- Jeg regner med at jeg fortsatt sitter og forsker. Men kanskje jeg gjør det et helt annet sted?
- Hvor da?
- I Australia, for eksempel. Der er det varmere enn i Norge, dessuten snakker de engelsk der, og dermed slipper jeg å måtte lære meg et helt nytt språk. Men det blir muligens før ti år har gått. Jeg har noen kontakter i så måte, som jeg driver og elger meg inn på. Vi får se.
 

  TEKST : TORE OKSHOLEN