Så langt bakover det finnes historie, har fiskere langs kysten av Peru registrert at tid om annen ble overflatevannet varmere utover høsten, mot jul kanskje hele 3-4°C varmere. Samtidig ble bestandene av anchoveta, en stimfisk av sardintypen, og sjøfugl og sjøpattedyr kraftig desimert. Anchoveta har i de siste 40 år har gitt grunnlag for verdens største fiskeri (inntil 9 millioner tonn i året eller mer enn tre ganger årsrekorden for loddefisket i Barentshavet). Fordi oppvarmingen er mest markert rundt juletider, har lokale fiskere gitt den tilnavnet El Niño (Jesus-barnet).

El Niño, som vanligvis har opptrådt hvert tredje til syvende år, ble opprinnelig ansett som et isolert og lokalt fenomen som skapte fiskerikriser langs de varme delene av Sør-Amerika. Forskning i de siste 30 år har imidlertid vist at El Niño er et utslag av et langt større fenomen i den tropiske delen av Stillehavet og har globale konsekvenser. Det siste ble åpenbart da man i begynnelsen av 70-årene begynte å se at El Niño var korrelert med naturkatastrofer og feilslåtte avlinger på forskjellige steder i verden. Den største El Niño som er undersøkt, inntraff vinteren 1982-83 og kan ha forårsaket 2000 omkomne på grunn av naturkatastrofer og over 100 milliarder kroner i tap på grunn av avlingssvikt og bygningsskader.

Hvorom allting er: Nå kommer El Niño tilbake igjen, og den vil utover høsten og vinteren sannsynligvis bli den største som noensinne er observert. Målinger av overflatetemperaturen i den tropiske delen av Stillehavet viser at utvklingen begynte allerede i april.

Om mekanismen som forårsaker en El Niño er komplisert, er det enkelt å beskrive fenomenet. Man må tenke seg de tropiske og subtropiske delene av Stillehavet som et badekar hvor overflatevannet kan skvulpe fram og tilbake alt etter vindforholdene. «Badekaret» er stort, faktisk 9700 km langt, eller rundt 1/4 av ekvator.

Under normale forhold blåser passatvindene overflatevannet utenfor Sør-Amerika vestover. En kald strøm fra dypet erstatter dette vannet. Da det oppstrømmende kalde vannet er næringsrikt og tilfører store mengder næringssalter kontinuerlig til overflatelagene, blir det ideelle forhold for produksjon av plankton - inntil 5 ganger mer enn langs norskekysten, som slett ikke er lavproduktiv. Denne voldsomme planktonproduksjonen gir grunnlag for stor produksjon av fisk, fugl og sjøpattedyr. Det samme fenomenet finner man langs kysten utenfor Vest-Afrika og Namibia.

Fordi det oppstrømmende overflatevannet er kaldt, fordamper det lite vann fra havflaten. Derfor blir det nesten ikke nedbør i nærheten av oppstrømmingsområdene - disse strøkene er blant de tørreste i verden. Der passatvinden stuer opp det varme overflatevannet, dvs mot østkysten av tropisk Asia og Australia, forholder det seg omvendt. Det varme overflatevannet avgir store mengder fuktighet til vestavinden, og fuktigheten faller senere som monsunregn fra kraftige lavtrykk over Indonesia. Transporten av varmt overflatevann mot disse områdene gjør at vannstanden er 60 cm høyere der enn utenfor Sør-Amerika.

El Niño etablerer seg når passatvindene svekkes. Da transporteres ikke varmt overflatevann vestover lenger, så det holder seg i den østlige delen av Stillehavet. Istedenfor Indonesia er det de sentrale og østlige delene av Stillehavet som får oppleve kraftige lavtrykk og nedbør. For peruvianske fiskere er kanskje det viktigste at oppstrømmingen av næringsrikt dypvann langs kysten stopper opp. Produksjonen av planktonalger blir minimal, og økosystemet kollapser (heldigvis har små stimfisk som anchoveta evnen til å bygge bestanden raskt opp igjen). Den vindkontrollerte fram- og tilbake-skvulpingen over Stillehavet kalles the El Niño Southern Oscillation (ENSO).

Noen av konsekvensene av El Niño er lette å innse. Det varme overflatevannet utenfor Sør-Amerika vil øke fordampingen fra havflaten betraktelig og forårsake kraftige regnskyll og flom i ørkenområdene langs kysten. Disse kan bli katastrofale fordi det tørre landskapet ikke har noen naturlig «buffer» som kan dempe avrenningen. Samtidig vil avkjølingen av overflatevannet utenfor Indonesia og Australia kunne forårsake katastrofal tørke.

Studerer man lavtrykksfordelingen mellom Påskeøya og Darwin i Nord-Australia, kan det se ut som det kan ha vært 25 større El Niños i vårt århundre, hvorav tre har vært ekstreme (vintrene 1905-06, 1940-41 og 1982-83), så den som kommer vinteren 1997-98 blir den fjerde av de ekstreme.

Det finnes et ganske solid datamateriale som forteller oss hva vi har i vente i de påfølgende måneder. På grunnlag av dette materialet er det gjort forsøk på å langtidsvarsle klimaet med hensyn på jordbruk, spesielt i Australia. Man anbefaler et annet sortsutvalg av for eksempel hvete i et tørkeår enn i et normalår. Da slike anbefalinger har store økonomiske konsekvenser, er det viktig å ikke ta feil. Derfor er det ikke merkelig at det legges ned en betydelig innsats for å forstå ENSO bedre.

Statistikken forteller oss at i en El Niño-sesong kan man vente seg både storm og mye regn over California og en våt og kjølig vinter i det sørlige USA, til ergrelse for turister i Florida. Også Iran og Sentral-Asia kan vente seg mer nedbør enn vanlig. Til gjengjeld vil det bli mindre nedbør enn normalt i Vest-India, Alaska, sentrale deler av India, Vest-Afrika, Vietnam, det sørlige Afrika og de nordlige delene av Russland. Det kan se ut som regnvarslene for vestsiden av Sør-Amerika og tørkevarslene for Indonesia, Australia og det sørlige Afrika allerede har slått til. Det nordøstlige USA og Canada kan vente seg en mild vinter. Det er vanskelig å uttale seg om konsekvensene for Skandinavia på grunn av klimaets spesielle avhengighet av detaljer i lavtrykksfordelingen og variasjoner i transporten av vann sørfra med Atlanterhavsstrømmen.

De økonomiske konsekvenser av den kommende El Niño er allerede under vurdering. Noen finansanalytikere tror på fallende oljepriser fordi de forventer en mild vinter på den nordlige halvkule, mens andre mener at produksjonen av kopper vil bli forstyrret av styrtregn i Sør-Amerika og tørke i Australia. Noen ser for seg økte budsjettproblemer for flere jordbruksland, ikke minst Zimbabwe og Sør-Afrika, på grunn av tørke. Allerede nå ser det ut som hvetehøsten i Australia vil bli redusert med 30%. Også mais og kakao er tørkesvake vekster. Fordi råvarebørsene frykter avlingssvikt i Elfenbenskysten, som står for 40% av verdensproduksjonen, er prisen på kakao for tiden den høyeste på 10 år. Andre ser for seg at leverandører av energi og teletjenester vil bli skadelidende fordi naturkatastrofer vil skade linjenettet. Aksjer i sementproduksjonen i Peru forventes å stige i verdi fordi sementforbruket vil øke når skadene på på bygg og anlegg skal repareres.

I den hjemlige andedam er en «kollaps» av anchoveta-fisket utenfor Peru av interesse. Det vil medføre knapphet på fiskemel og fiskeoljer på verdensmarkedet, noe som igjen betyr knapphet på fôr til akvakultur og landbruk og økte priser på norsk sildemel og sildolje - en ekstrainntekt på 35-60 millioner kroner for norske ringnotfiskere og sildeindustrien- I forhold til nedgangen i matproduksjonen på grunn av tørke i viktige jordbruksstrøk er imidlertid konsekvensene av nedgangen i fiskeriene utenfor Peru beskjeden.

El Niño ser ut til å bety lite for innholdet av CO^₂ i atmosfæren. Det betyr ikke at en El Niño har liten effekt på mekanismene som styrer CO^₂-syklusen i atmosfæren, men at de to viktigste prosessene rundt regnet nøytraliserer hverandre. Fordi planteproduksjonen avtar både i havet og på land under en El Niño, binder plantene 4-5 gigatonn (milliarder tonn) karbon mindre enn normalt. Til gjengjeld slipper det CO^₂-rike oppstrømmende dypvannet utenfor Sør-Amerika omtrent tilsvarende mindre ut i atmosfæren fordi det varme overflatevannet hindrer det i å komme i kontakt med atmosfæren.

Gjennom den store forskningsinnsatsen i senere år har man observert at de tidlige nittiårene har skilt seg fra tidligere perioder gjennom at det har kommet fem El Niños på rad. Man vet ikke nok til å kunne påstå at dette har sammen-heng med økt drivhuseffekt. For den saks skyld vet man også lite om hvorfor El Niños har opptrådt uregelmessig i tidligere år. Man antar at hav og atmosfære i den tropiske delen av vår planet har sine egenrytmer og at disse i samspill med årstidsrytmene gir resonanser som leder til kaos.

Matematiske modeller hadde suksess med å varsle en stor El Niño i 1982-83. Nå er imidlertid troen på modellene svekket. Noen greide ikke å varsle den kommende El Niño i det hele tatt, og andre antydet bare en svak utgave. Den antatt beste modellen sviktet helt, men greide å forutsi en stor El Niño etter at å ha blitt fôret med tilleggsdata fra Det indiske hav - en påminnelse om at disse uunnværlige forskningsverktøy er meget upålitelige klimaprofeter. Kort sagt, konsekvensene av en El Niño vet man mye om, men evnen til å varsle dem er begrenset. Nå står imidlertid forskere og måleutstyr klar verden over, spesielt i Stillehavet, og modellørene venter utålmodig på nye data. Kanskje vil man denne gang kunne avsløre hvordan El Niño og varmebalansen i luft og hav henger sammen, slik at neste generasjons modeller vil bli bedre?