Kvoteringen av jenter til sivilingeniørstudiet i datateknikk ved NTNU er nå gjennomført, og media har slått fast at tiltaket var en suksess. Jenteandelen har steget fra 7 til 29% (ifølge offisielle opptakstall fra NTNU), og det er jenter med gode karakterer som har kommet inn. Flott! Vi som var skeptiske til dette prosjektet, tok feil.
Eller gjorde vi egentlig det? For å svare på det spørsmålet, må man se på prosjektet i en mer helhetlig sammenheng. Det er ingen tvil om at det har kommet mye positivt ut av dette prosjektet, men har vi løst problemene våre av den grunn? For å finne ut dette, må vi se på NTNUs strategi når det gjelder rekruttering av jenter til teknologistudiene på kort og på lang sikt. Vi må også se økningen i jenteandelen på data i forhold til hvordan jenteandelen på andre studieretninger innen siv.ing-studiet har utviklet seg.
Ett av våre fremste motargumenter til prosjektet Damer og Data var at vi så faren for at dette kunne bli en sovepute for Rektoratet, en måte å vise utad hvor flink NTNU er til å ta tak i viktige problemstillinger, mens man i virkeligheten skyver problemene under teppet. Under debatten som gikk i forkant av vedtaket i Kollegiet, NTNUs styre, fikk vi utallige forsikringer om at dette overhodet ikke skulle skje, og at Damer og Data-prosjektet ikke skulle gå på bekostning av andre rekrutteringstiltak. For å sikre at disse lovnadene ble holdt, fremmet studentrepresentantene et tilleggsforslag til det foreslåtte Kollegievedtaket, som gikk ut på at man snarest skulle sette ned en rekrutteringsgruppe som skulle se på den generelle rekrutteringen av jenter til teknologistudier med lav jenteandel. Gruppen skulle komme med forslag til kortsiktige og langsiktige tiltak. Forslagene skulle legges fram for Kollegiet innen oktober 1997, slik at man ville ha tid til å gjennomføre rekrutteringstiltakene på en god måte.
Forslaget om å nedsette en slik rekrutteringsgruppe ble enstemmig vedtatt av Kollegiet i februar. Imidlertid hørte man ikke mer om saken, og studentene etterlyste derfor gruppen flere ganger i løpet av våren. I slutten av juni fikk Studenttinget en henvendelse fra studieadministrasjonen, hvor de ble bedt om å finne to studentrepresentanter til gruppa som skulle ha sitt første møte 1. juli, og være ferdig til 15. september. Etter at administrasjonen og Rektoratet ved et utall anledninger hadde rost studentenes engasjement i rekrutteringsspørsmålet, ble vi svært skuffet når man brukte 4 måneder på å sette ned denne gruppen, slik at den hovedsakelig måtte jobbe i sommerferien når de fleste studentene, som kjent, er på ferie. Hvordan kan man da regne med å få en aktiv og konstruktiv dialog med studentene om mål og virkemidler i rekrutteringsarbeidet?
Når gruppa så var ferdig med sitt arbeide, ble saken liggende i en skuff hos Studieadministrasjonen til studentene etterlyste den. Den ble da sendt ut på høring med sikte på å ta den opp i desember, noe som ville vært alt for sent hvis tiltakene skal igangsettes allerede til neste år. Det er kun etter gjentatte påskyndinger fra studentene at saken nå ble tatt opp i slutten av november.
Ut fra måten saken er blitt behandlet på, synes en ting helt klart. Rekruttering til teknologistudier med lav jenteandel er ikke en prioritert sak ved NTNU. I studie-administrasjonen skylder man på at flere av de som har jobbet med rekruttering har gått over til andre stillinger, og at man dermed ikke har hatt kapasitet til å følge opp saken. Dette stemmer nok, men Universitetsdirek-tøren er selv ansvarlig for at Kollegievedtakene blir fulgt opp og må da finne andre løsninger. Etter vår mening er problemet heller manglende vilje til å følge opp saken. Vi er overbevist om at saken ville blitt fulgt opp dersom Rektoratet en eneste gang i løpet av året hadde etterlyst den. I forbindelse med Damer og Data-prosjektet så vi hvor lett det er å få igjennom noe på kort tid, dersom det følges opp av den politiske ledelse.
En annen motforestilling vi hadde til Damer og Data-prosjektet var at vi ikke angrep problemene der de har sitt utspring, nemlig i den videregående skole. For å kunne øke jenteandelen ved siv.ing-studiet, trenger vi jenter med realfaglig bakgrunn fra den videregående skole. Dette var det enighet om, men Kollegiet mente at et slikt langsiktig tiltak måtte komme i tillegg til Damer og Data-prosjektet.
Det er mye lettere å se resultatene fra et kortsiktig prosjekt, og de langsiktige tiltakene kan derfor lett bli oversett. For å være sikre på at NTNU også tok de langsiktige utfordringene på alvor, ba studentrepresentantene i Kollegiet i vedtaket om nedsettelsen av en rekrutteringsgruppe ved NTNU om at denne gruppen også skulle gi innspill til den nasjonale komiteen nedsatt av KUF, som jobbet med rekruttering til realfag og teknologi. Men siden rekrutteringsgruppa ved NTNU ble satt ned så sent, hadde allerede den nasjonale gruppen som jobbet med rekruttering kommet så langt at det var for sent for gruppa å komme med innspill.
Nå foreligger den nasjonale utredningen. Vi har lest rapporten og synes gruppa kommer med mange nyttige innspill. Flere av disse vil det være interessant for NTNU å følge opp, samtidig som det er uhyre viktig for vår rekrutteringssituasjon at denne problemstillingen blir tatt på alvor. Vi håper NTNU nå er seg sitt ansvar bevisst, og tar tak i dette.
Som nevnt innledningsvis har Damer og Data-prosjektet gjennom media blitt slått opp som en stor suksess, men så vidt vi vet foreligger det fortsatt ingen evaluering av tiltaket. Allikevel er tiltaket nå bestemt videreført også neste år. I vedtaket om Damer og data het det: «Alle tiltak som blir gjennomført, skal evalueres årlig med sikte på å se hvilke tiltak som har den ønskede effekt og hvilke virkninger tiltakene har på lang sikt, både for den aktuelle studieretningen og for rekrutteringen til andre teknologistudier.» Vi finner det beklagelig at Kollegiet vedtar å videreføre Damer og Data uten at evalueringen som Kollegiet har bedt om, foreligger. Det er også merkelig at man foreslår å videreføre prosjektet uten at man vet om det var kvoteringen eller informasjonskampanjen rundt Damer og Data som gjorde at man fikk en så bra økning i jenteandelen.
Fordi studentene i Kollegiet gjennom andre kanaler hadde hørt at det forelå en rapport om hvor jentene ble rekruttert fra, måtte studiedirektøren innrømme at det var foretatt en slik undersøkelse. Tallene viste at en overveldende del av jentene ville begynt på andre teknologistudieretninger hvis de ikke hadde blitt kvotert inn på data. Elektronikk og teknisk kybernetikk, som er to av linjene med lavest jenteandel, ble hardest rammet. Prorektor grep da til orde for at det er viktigere å rekruttere jenter til data enn til «stillestående fakultet som f.eks. Bygg og Elektro», som hun så fint uttalte det under et radiointervju i forbindelse med debatten om Damer og Data. Dette beviser nok en gang at det ikke er rekruttering av jenter til teknologistudiene som opptar ledelsen ved NTNU, men rekruttering av jenter til data. Er det virkelig slik at NTNU har blitt til Norges IT-universitet istedenfor Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet?
Så må man jo spørre seg, betyr dette at rekruttering til teknologistudiene er en nedprioritert sak ved NTNU, noe som bare tas opp i festtaler? Neida, vi har jo Damer og Data-prosjektet, så ingen kan komme og si at vi ikke gjør noe på dette området. Rektoratet kan derfor trygt lene seg tilbake og hvile på sine laurbær, for Damer og Data var jo en ubetinget suksess!