Universitetsforlaget, en død i skjønnhet
?
Replikk
Gudmund Stang
Siste nummer
av Universitetsavisa vier mye plass til Universitetsforlagets undergang
(3,5 sider). Det er sjeldent man bruker så mye plass til et seriøst
universitetsanliggende. Er så dette et seriøst universitetsanliggende?
Var Universitetsforlaget et seriøst akademisk forlag ? Vi kan videre
spørre om vi kan klare oss uten det.
Blar vi gjennom deres siste omfangsrike katalog finner
vi noe som kan interessere, men forlaget spesialiserte seg på det
som vel er det største og mest dynamiske marked i dag: faglige innføringer,
studiebøker, håndbøker, grunnbøker, oppgavesamlinger
osv. De har utgitt fagtidsskrifter, ordbøker i alle former og farver
og mye, mye mer. Også verdiløs spenningslitteratur, slikt
man venter å finne i Vi menn (Kjartan Fløgstads siste).
Vi finner også noe i strengere forstand vitenskapelig
litteratur, men ikke mye, og det er blitt mindre med årene. Vi finner
også ett og annet verdifullt bidrag til samfunnsdebatten og den akademiske
diskurs (f. eks. Rune Slagstad). Men forlagets nedleggelse truer ikke tidsskriftene,
de meget få vitenskapelige monografiene de har sluppet ut på
markedet i det siste eller Fløgstad og Slagstad. Mange av tidsskriftene
kan sikkert med fordel utgis av internasjonale forlag som f. eks. Sage.
Dette har jeg selv erfaring for.
Universitetsforlaget har i de siste årene vært
et rent kommersielt forlag, sentralt plassert i den feteste sektor i bokbransjen
og i konkurranse med bl. a. de to som nu har kjøpt det opp og som
formodentlig klarer det bedre. Universitetsforlaget har knapt bidratt til
å løse problemet som de vitenskapelige miljøene ved
våre universiteter har: effektiv publisering og markedsføring
av viktig vitenskapelig produksjon. Dette drives i dag som en husflidsgeskjeft
innenfor det enkelte universitet, gjerne på instituttnivå.
Derfor gråter vi heller ikke når dette forlaget nu forsvinner.
Universitetsavisens siste nummer viet ellers stor oppmerksomhet
til vår omgang med alkohol, piller m.m., og nummeret før avisa
tok opp sykkelen som universitetsproblem. Jeg venter med spenning på
neste nummer: blir det skilsmissefrekvensen i stipendiatrekkene? Plastkrus
i papiravfallet?
For å følge med i vårt universitet
og dets problemer er Under Dusken i dag et langt bedre redskap. |