Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

- NTNU-rektor Emil Spjøtvoll, er det ditt strategiske mål
å oppheve universitetsdemokratiet?

Er universitetsdemokratiet blitt en klamp om foten på de styrende? Synspunktet hevdes med stadig større styrke. Tidligere kollegiemedlem og Hydrodirektør Dag Flaa, samt strategidirektør i Sintef, Gunnar Sand, er blant dem som nå går åpent ut med denne holdningen. Spørsmålet er om også NTNU-rektoren kan tas til inntekt for dette synet?

Men Spjøtvoll er ikke enig i at hans linje vil medføre mindre demokrati ved NTNU. Vi lar rektoren svare på spørsmålet presentert ovenfor:

- Det er en gal problemstilling, ganske enkelt. Det som er interessant, er hvordan man får universitetet til å fungere godt, både innad og utad. Når det gjelder demokrati, har vi et system med valg av representanter. Jeg tror nok en kombinasjon mellom valgte og oppnevnte representanter ville vært det beste.

- Går du inn for at både rektorat og kollegium fortsatt skal være valgte verv?

- Jeg er ikke sikker på hva som vil være den beste løsningen på lang sikt. Når det gjelder kollegiet, har vi i dag et system med oppnevning av to representanter. En mellomløsning kunne da være et kollegium hvor vi hadde utpeking av flere, og valg av noen. Men jeg oppfatter ikke dette som noen hovedproblemstilling. Det viktige er hvordan man får det til å fungere. Da tror jeg ikke at dette med styrer på alle nivå er noe bra system.

Vil ha medvirkning

Spjøtvoll mener det er feil å være så opptatt av formelle demokratiske institusjoner. Det er viktigere hva som faktisk skjer inne i de prosessene som foregår.

- Du kan tenke deg et formal-demokratisk system, hvor folk velges for en gitt periode, for å ta seg av styre og stell. De er gitt all makt for den perioden de er valgt. Det er ikke et sånt system vi vil ha. Vi vil ha et medvirkningssystem, hvor de som arbeider her, hele tida er med i de prosessene som foregår.

Det er ledergruppene rektoren tenker på her. Det virker som om Spjøtvoll ser for seg et system hvor makta ligger hos de personer som er utnevnt, mens de valgte sitter i rådgivende fora. Men Spjøtvoll sier seg uenig i vår fortolkning:

- Dette er galt. De valgte fora skal velge strategier og gi overordnede føringer for virksomheten.

Han ville ha direkte oppnevnte instituttstyrere som skulle ha det daglige ledelsesansvaret. Det måtte han gi seg på. Spjøtvoll kunne videre ha tenkt seg flere oppnevnte kollegiemedlemmer.

Det kan virke som om NTNU-rektoren synes demokrati tar for lang tid. Selv hevder han at han er mer opptatt av innholdet i beslutningsprosessene, enn de formelle ordningene. Man må konsentrere seg om realitetene, sier Spjøtvoll.

- Man må få fram en enighet i prosessene. Det skjer ikke i styringsorganene. Det må skje i en dialog. Det er ledernes oppgave å påse at den dialogen skjer.

Spjøtvoll mener det er helt utenkelig at rektor, dekaner eller instituttledere skulle foreta seg noe som ligger på tvers av det organisasjonen gir aksept på. Det må være en god aksept dersom man skal få ting gjort.

- Problemet er at det har vært for lite demokrati - gjennom dialog og medvirkning.

Autoritet

Emil Spjøtvoll ble gjenvalgt etter at over nitti prosent av de stemmeberettigede ved universitetet ikke fant bryet verdt å delta. En vesentlig grunn til det var mangel av motkandidat. Men føler han at han ville hatt mer autoritet i ryggen som rektor dersom han hadde vært oppnevnt til vervet?

- Det er et rent formalargument. I virkelighetens verden betyr ikke slikt så mye. Nabolandene har systemer med direkteoppnevning, og det fungerer helt greit.

NTNU-rektoren mener at Norge har et foreldet system når det gjelder styring ved universitetene.

- Systemet vi har i dag har ikke vært evigvarende, om noen skulle tro det. Vi hadde professorveldet fram til ut på syttitallet. Så fikk vi en demokratiseringsprosess - tilsynelatende sådan - som heller ikke har fungert så bra. Det er et formelt, men ikke reellt, demokrati vi har å gjøre med.

NTNU som stiftelse

En ting er styring ved universitetene. En annen er styring av universitetene ? eller i hvilken grad universitetene skal få styre seg selv. Det er her Spjøtvoll faller ned på samme standpunkt som Flaa. Man bør få en mer generell universitetslov som gir adgang til at universitetene får mulighet til å prøve ut nye organiseringsformer - og for eksempel organiserer seg som stiftelser.

- Ved å være stiftelse har vi langt større økonomisk handlefrihet. Ta for eksempel byggingen av Bygg 11 på Dragvoll. Vi har hatt pengene i flere år, men har ikke fått lov til å bruke dem før nå. Om vi hadde vært stiftelse, kunne vi gjort dette slik vi selv ville. Vi kunne for eksempel lånt pengene, om vi fant det nødvendig. Vi ville også hatt langt større handlefrihet når det gjelder lønn til folk vi gjerne vil ha. Dette er svært viktig akkurat nå, hvor det kommer på banen stadig nye tilbydere av utdanning, tilbud vi må forholde oss til.

- Tror du NTNU vil bli stiftelse det kommende tiåret?

- Jeg er overbevist om at universitetene vil få langt større uavhengighet i tida som kommer. Jeg er opptatt av å få til en kultur for ledelse, samhandling og medvirkning. Jeg har brukt uttrykket "akademisk lederskap" tidligere. Det går på en sterk faglig innretning, hvor vi ser utover ikke bare eget institutt og fakultet, men også mot andre utdanningsinstitusjoner, både i Norge og i utlandet. Hva kan vi bidra med, hva har vi å tilby? Dette vil bli stadig viktigere i årene som kommer. Derfor er det så viktig at universitetet får økt handlefrihet, og ikke blir underordnet tungvint regelverk i ett og alt.

Nei til etikkstyring - ja til pengestyring?

Mandag denne uka sendte Spjøtvoll og universitetsdirektøren et brev til statsråd Lilletun hvor de mener at helseministerens henvendelse til professor Eik-Nes er et brudd med prinsippet om fri forskning. Rektoren er altså kritisk til at en statsråd, etter etiske overlegninger, foretar en henvendelse til en forsker om et konkret forskningsprosjekt.

- Men at forskningen styres av kommersielle hensyn, synes du altså er greit? Bare det ikke er en statsråd med etiske betenkeligheter - først da protesterer du?

- Det er ikke noe nytt i at forskning styres av penger. Slikt skjer hele tida. Det søkes om midler til forskning - statlige som private: Forskjellen er uvesentlig. Noen får penger, andre ikke. Så jeg synes ikke den analogien er riktig.

Etter å ha avvist spørsmålet, introduserer Spjøtvoll den problemstillingen han mener er den korrekte.

- Det som er situasjonen her, er at statsråd Høybråten burde tatt i bruk de rette organer for å fremme sitt synspunkt. Det fins nasjonale etiske komiteer som han kunne benyttet. Det vil skape en uholdbar situasjon om statsråden skulle gripe inn et konkret forskningsprosjekt. Det ville vært som om justisministeren skulle gitt ordre om pågripelse i enkeltsituasjoner.

Spjøtvoll advarer også mot at det kan skapes uttrygghet i forskningsmiljøene. Vil for eksempel professor Eik-Nes' motvilje mot å følge statsrådens henstilling, kunne føre til at ultralydsenteret hans blir skadelidende, i form av reduserte bevilgninger?

- Mener du at statsråden har brutt prinsippet om den frie forskning?

- I og med at han her har blandet seg inn i et konkret forskningsprosjekt, så mener jeg at svaret er ja.