Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

Ledelsen har ordet                                       

Både lokalt og nasjonalt har vi de siste ukene hatt en rekke mediaoppslag om forskningsetikk og forskningens frihet og uavhengighet i forbindelse med at helseministeren kom med en direkte oppfordring til en av våre professorer om å utsette et konkret forskningsprosjekt. NTNU setter pris på oppmerksomhet rundt vår forskning og våre forskere. Spesielt er vi glade for at statsråder viser interesse og engasjement for vår virksomhet.

Den konkrete saken, knyttet til ultralydundersøkelser i mors liv, har mange sider som gjør at debatten lett avspores, fordi innfallsvinklene er så ulike. For det ene er det reist spørsmål rundt om prosjektet er etisk forsvarlig, og om det kan bli rammet av en fremtidig lov. For det andre har det fra faglig hold vært reist tvil om det med det foreslåtte opplegg er mulig å få svar på de spørsmål undersøkelsen er ment å avdekke. For det tredje har selve diskusjonen om vår abortpolitikk blitt blandet inn, hvor det er ulike personlige holdninger.

Det NTNU har tatt opp i denne sammenheng, er at det må være en ryddighet i behandlingen av slike saker, hvor det etter at et forskningsprosjekt er godkjent og finansiert, kommer innvendinger mot prosjektet. Det er viktig for forskningens uavhengighet og selvstendige rolle at dette skjer gjennom de organer som er opprettet for å vurdere faglige og etiske spørsmål. Disse organene må selvfølgelig være villig til å revurdere kontroversielle saker hvis det kommer nye opplysninger eller momenter.

Det har vært innvendt at man burde vente til ny bioteknologilov er på plass. Men det er mange andre prosjekter som teoretisk kan rammes av en fremtidig bioteknologilov. Skal alle disse stoppes i påvente av en slik lov? Jeg har vanskelig for å tro at en lov kan få store konsekvenser for vitenskapelige prosjekter som ligger på grenseområdet for vår bruk av forskningsresultater. Våre politiske myndigheter skal sette grenser for bruk av forskningskunnskap. Men for å kunne sette slike grenser, trenges det kunnskap som går utover disse grensene. Sannsynligvis vil vi i fremtiden i tilknytning til bioteknologisk forskning og medisinsk teknologi få mange slike saker. Det er derfor svært viktig at vi finner fram til behandlingsmåter som både sikrer forskningens uavhengige ansvar og ivaretar de rammevilkår som settes politisk.