Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

Knut Holt, arbeidende pensjonist ved
Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse

Ex.phil.-studiet - exit?

Det har vært lagt ned meget arbeid på planlegging og gjennomføring av et felles innføringsemne (ex.phil.-studiet) for alle som begynner ved NTNU, ikke langt fra 3000 studenter pr. år. Kurset er blitt viet stor oppmerksomhet; det er blitt litt av en merkesak for ledelsen - «et ekte NTNU barn». Det er imidlertid blitt stilt spørsmål om berettigelsen av et slikt kurs, og spesielt med den form og det innhold det har fatt. Debatten har blitt mer intens i det siste, og det er sogar fremmet forslag om at det bør avvikles. Det kan derfor være av interesse å få belyst problemet ved et tilbakeblikk på det som er passert, en beskrivelse av kursets utvikling, impulser utenfra, og noen tanker om den videre utvikling.

1. Forhistorien

Det utvalg som utredet og fremmet forslag om Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet foreslo i innstilling av 27 april 1995 å erstatte universitetenes tradisjonsrike eksamen philosophicum med et felles innføringsemne på fem vekttall tilpasset den spesielle situasjonen ved NTNU.

Ved å gjøre kurset obligatorisk for alle studenter, ønsket man å skape en felles identitet, gi de nye studentene et positivt møte med universitetet, og legge et fundament for tverrfaglig samspill mellom de ulike disipliner. Fokus skulle være på teknologi og naturvitenskap, men det ble hevdet at det er en selvfølge at emnet også skal fremheve det særegne ved humanistiske og samfunnsvitenskapelige fags kunnskapstradisjoner og metoder«.

Utvalget hevder at det gjennom høringer og innspill har fått forståelsen for at et slikt opplegg blir oppfattet som positivt i miljøene, men det angis ikke hvilke miljøer, grupper og personer som har uttalt seg. Det fremgår heller ikke i hvilken utstrekning man har søkt å klarlegge interessentenes ønsker og behov, i første rekke de studentene som får kurset som obligatorisk fag i det første studieåret.

2. Utvikling av kurset

Etter at en allsidig sammensatt intern komite hadde avgitt sin innstilling i januar 1996, fulgte en omfattende debatt om kursets innhold. Resultatet ble at Kollegiet fulgte komiteens flertall og innførte et kurs for alle studenter på fem vekttall, delt inn i to moduler.

Hovedformålet med kurset var å skape en felles identitet for å knytte studenter og ansatte sammen. Det har imidlertid fått en blandet mottakelse.

I en kronikk i Aftenposten 16 april 1998 hevder Ivar Svare, professor i fysikk, at det er mye uklart og direkte feil i det vesle som sies om fysikk. Bøkene gjengir gammel tenking, mens dagens vitenskap er dårlig beskrevet eller utelatt.

I NTVA-nytt, nr. 6, september 1998, uttrykker styret i Norges Tekniske Vitenskapsakademi bekymring over at det fra flere hold er påpekt faglig svakheter ved undervisningsmaterialet, og at det stilles kritiske spørsmål til temavalgene.

I Universitetsavisa 23 september 1999 anbefaler Svein Sigmond, professor i fysikk, å fjerne ex.phil. fra sivilingeniørstudiet for å få mere tid til basisfagene - «For å lære studentene om tverrfaglighetens velsignelser søler man bort nesten et år på holdningsskapende fag. Jo mer tid som brukes på disse, jo smalere blir den faglige basisbredde».

3. Impulser utenfra

Ved opprettelsen av NTNU og ved senere anledninger har MIT (Massachusetts Institute of Technology) vært brukt som et forbilledlig eksempel - «Norges svar på MIT».

MIT er et fremragende teknisk universitet med naturvitenskap som fundament. De ikke-teknologiske fag, blant annet psykologi, økonomi og administrative fag, utgjør en mindre del av del av virksomheten, men blir tatt hånd om av fremstående lærere.

For å tilfredsstille behovene hos studenter som ønsker å ta ett eller flere ikke-teknologiske fag som ikke dekkes av tilbudet ved MIT, foreligger det en samarbeidsavtale med det nærliggende Harvarduniversitetet, hvor humaniora, medisin og management er sentrale områder. Således kan studenter som er registret, og har sin hovedvirksomhet ved MIT, velge blant kurser som gis ved Harvard. Det er bare ti minutters kjøring mellom disse steder; selv har jeg hatt stor glede av denne ordningen som lar seg gjennomføre uten byråkratiske vansker.

Til tross for sin høye anseelse ble MIT ikke valgt som modell for NTNU. Likevel hadde det etter min mening vært atskillig å lære, ikke minst i forbindelse med planlegging av fellesemnet.

Det fremgår av utvalgets innstilling at MIT har en sterk markedsorientering og at man anser det som viktig å lytte til brukerne. Dette har ført til at man i økende grad bruker rådgivende paneler med representanter fra næringslivet for å klarlegge behovene.

Det legges også stor vekt på å tilfredsstille studentenes individuelle behov. Således har man foretatt en omfattende undersøkelse av utdanningsprosessen med fokus på studentene i første årskurs. Dette førte etter hvert til en forandring i universitetets holdning. Det ble foretatt omfattende endringer både i basiskursene - matematikk, fysikk, kjemi (senere kom også biologi), og i de ikke-teknologiske fag - «arts, humanities and social sciences». Det faste opplegg med obligatoriske kurser («one size fits all») er forlatt og erstattet med fleksible løsninger slik at studentene alt etter interesser og behov kan velge mellom alternative ruter gjennom det første året. Som uttrykt av MIT presidenten Paul E. Gray (MITnews, July 1997): «This variety reflects the students who come here, all with different backgrounds. They had no choice until the upper class years. Now, I don't think there are two freshmen doing exactly the same thing».

4. Fremtiden

En trenger ikke å være spåmann for å fastslå at utviklingen blant universitetene i årene som kommer vil medføre store forandringer med nye forventninger og krav. Markedskreftene vil endre rammebetingelsene for virksomheten. Det vil bli mer konkurranse og økende brukerorientering. Studentene vil kreve større valgfrihet. Mange universiteter er kommet langt på vei med å utvikle studentvennlige tilbud, flere er midt oppe i forandringsprosessen, men det er også etternølere som møter fremtiden med gamle holdninger og blikket rettet bakover.

I det markedsorienterte, studentvennlige universitet legges det stor vekt på behovene hos de ulike interessenter. De viktigste målgrupper er studenter på alle nivåer, næringslivet, offentlig forvaltning og virksomhet, helsevesenet, skoleverket, kulturlivet, og storsamfunnet.

Grundige analyser må gjennomføres på en profesjonell måte for å klarlegge behovene nærmere hos de ulike kategorier. Det kreves et solid faktagrunnlag; synsing av de ulike fageksperter er ikke tilstrekkelig - «man må forlate forestillingen om at de som ønsker gjestene velkommen har oversikt over deres ønsker og behov».

Studentene har som alle andre ulik bakgrunn. De har forskjellige arve-anlegg og de har vokst opp og utviklet seg i forskjellige miljøer. Behovene er forskjellige, også når det gjelder undervisning.

Det omdiskuterte ex.phil.-studiet kan være et godt valgalternativ for mange. Det er lagt ned meget arbeid i kurset av dyktige lærere, og det bør utvikles videre etter å ha klarlagt interessentenes ønsker og behov.

Det vil også være andre behov som bør tilfredsstilles. Noen studenter vil være opptatt av dybdefaglig kompetanse, og ønske mer undervisning i grunnleggende basisfag. Andre vil være mer tverrfaglig orientert.

Et «breddekurs» hvor man får faglig kunnskap og kjennskap til ulike miljøers egenart, kunnskapstradisjoner og metoder, vil bidra til å fremme samarbeid med lærere og studenter fra forskjellige fagområder. Et slik kurs kunne ha opsjoner for ulike kategorier av studenter.

Et aktuelt valgalternativ vil være et kurs med økonomiske og administrative emner. Vi er inne i en fase hvor næringslivet mer og mer blir bevisst på at det trenger allsidig, sammensatt kompetanse. Dette gir interessante perspektiver også for humanister og samfunnsvitere fra de frie fagene. For mange av dem kan næringslivet være en mulig karrierevei i tillegg til de tradisjonelle områder innen skoleverket og andre deler av den offentlige sektor.

Ved planlegging av kurstilbudene bør man ikke betrakte studentene som en ensartet masse som skal kjøres gjennom den samme maskinen. Det bør utvikles et fleksibelt opplegg som motiverer og engasjerer ved at det kan tilpasses individuelle behov. I tillegg til de nødvendige basiskurs bør studentene under kyndig veiledning kunne sette sammen sin egen fagkrets ved å velge mellom et begrenset antall fag, gjeme med forskjellige varianter. Her ligger en mektig utfordring til de ulike fagmiljøer.