NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

 
Krangel eller samspill?

Akupunktur og skolemedisin i fruktbar samspill eller problematisk krangel?
To NTNU-sosiologer vil forske på kulturbrytninger i helse-Norge

Hva mener akupunkturen at den har å tilby skolemedisinen? Og hva mener skolemedisinen at den har å tilby akupunkturen? Dette er to av mange spørsmål Nora Levold og Margrethe Aune kommer til å stille i et nytt forskningsprosjekt ved Institutt for tverrfaglige kulturfag ved NTNU. De ønsker å se på hvilke kulturelle brytninger som fins i dagens helse-Norge, hvor det er et stadig økende marked for alternative behandlingsformer.

Medisinske møtepunkt

Levold og Aune skal plukke ut leger og jordmødre med etterutdanning i akupunktur - behandlere som selv opererer i kanten av det tradisjonelle helsefeltet. Hva opplever disse som mangelfullt og problematisk ved enten akupunktør- eller den skolemedisinske praksisen?

Forskerne har ikke til hensikt å dokumentere konfrontasjoner og krangel mellom to uforenlige kunnskapsfelt, men å avdekke hva som faktisk skjer når kunnskaper blandes.

Nora Levold framhever at akupunktørutdannede leger ? eller jordmødre ? selv har valgt å stille seg midt i mellom to forståelsesrammer. Er det slik at disse for eksempel ønsker å danne et tredje kunnskapsfelt, eller forsøker de å megle mellom to ulike paradigmer?

En skolemedisin i krise?

Den danske filosofen Juul Jensen hevder at skolemedisinen nærmer seg en krise. Tradisjonell medisin opererer med et sett diagnoser som stilles ved bestemte symptomer, som igjen skal utløse den riktige behandlingen. I dag ser vi en økende tendens til at mange syke ikke fremviser «riktige» symptom, og det fins mange med samme sykdom, som «riktig» behandling ikke virker på. I likhet med Juul Jensen, mener Levold derfor at den klassiske skolemedisinen trenger nye innspill og nye forståelser for å kunne møte denne nye situasjonen. Hun påpeker også at legene står overfor en ny situasjon hvor den medisinske praksisen de utøver ikke lenger har den selvfølgelige autoritet, slik som tidligere. I tillegg har pasientene blitt mer krevende.

- Alle vil behandles, alle krever en diagnose, samtidig «virker» altså ikke behandlingen nødvendigvis på alle. Noen mangler til og med «riktige» symptomer!, sier Levold. Hun tror at det kanskje kan være slik at flere allmennleger etter hvert ønsker å åpne seg mot andre forståelser av sykdom, for slik å øke egen forståelse av diffuse plager.

- Men, dette er ikke uproblematisk. Hvis flere eller mange innen skolemedisinen selv søker en dialog med ulike alternative retninger, vil flere aspekter ved helsefeltet enn de rent kunnskapsmessige settes på spill: Tenk hvordan det ville gå hvis alle behandlere fikk rett til å hente ut penger fra trygdekassa, og ikke bare de skolemedisinsk utdannede! sier Levold. Hun påpeker altså det faktum at en for stor enighet mellom skolemedisinere og alternative behandlere vil få store konsekvenser for økonomiske, profesjons- og statusmessige forhold i helsevesenet.


KAREN ANNE OKSTAD
FOTO: SISSEL MYKLEBUST
Tverrfaglige kulturstudier: 
Prosjektet som sosiologene Nora Levold og Margrethe Aune har satt i gang, er bare ett av mange prosjekter som tar for seg kulturelle prosesser i helsefeltet. Får de midler ønsker de også å bygge ut dette området ved instituttet. De har blant annet søkt om støtte fra Program for kulturstudier i Norsk forskningsråd (NFR), og håper også at en dialog med RiT kan utløse en interesse for slike problemstillinger. Prosjektet går inn under NTNUs tverrfaglige satsningsprogram; Teknologi, kunst og Kulturendring.

Akupunktur overmoden for autorisering

- Om kort tid vil akupunktur bli autorisert i Norge. Kanskje kan vi få ideer fra Kinas helsemodell hvor vestlig skolemedisin og kinesisk medisin eksisterer side om side?

Arne Kausland, akupunktør og styremedlem i Norsk forening for klassisk akupunktur, spår at Norge i framtiden vil se mot Kina. Dette sier han på bakgrunn av at helseminister Dagfinn Høybråten tidligere i år har vært i Kina, og at helseministeren vår nå har invitert Kinas helseminister til Norge i april neste år for å fortsette intensjonsavtalen. Kanskje vil dette være begynnelsen til at kinesisk medisin får bedre vilkår i norsk helsevesen?

Kausland mener kinesisk medisin kan være et supplement til det offentlige helsetilbudet i Norge. Han har tro på en sunn dialog mellom vestlig medisin og kinesisk medisin, og ser for seg at man etter hvert finner ut av hvilke sykdommer - type problemer og lidelser - som bedre lar seg behandle av kinesisk medisin.

- Er det snakk om en oppmykning av det vestlige medisinske hegemoni?

- Ja, man kan tenke seg at den vestlige medisinske tenkningen vil bli mer ydmyk, og kanskje selv kunne stimuleres ut fra en orientering mot kinesisk medisin.

Ikke bare en metode

Norske leger er generelt positive til akupunktur. Flere leger og jordmødre benytter seg av akupunktur i forbindelse med smertebehandling.

Kausland mener at tiden er inne for å akseptere mer enn bare akupunkturen.

- Akupunktur må ses i sammenheng med kinesisk urtemedisin og ikke være atskilt som behandlingsform og integreres alene inn i den vestlige medisinen, slik som tilfellet er i dag. Kinesisk medisin må aksepteres som et fag - og ikke kun som en behandlingsmetode, sier han og minner om at dette er et system som har blitt bygd opp i en annen kultur i over 2000 år. Kausland er optimistisk på sin egen profesjons vegne. Han ser at det offentlige helsevesenet er på glid, og at akupunktur snart blir en del av det etablerte helsetilbudet i Norge.
 
Akupunktur og forskning

Akupunktøren velger sine punkter ut fra kroppens meridianer for å stimulere kroppens forsvar, styrke organfunksjoner, fjerne «energi»-blokkeringer og gi «fred i sjelen». Moderne forskning har i lengre tid forsøkt å finne vestlige forklaringsmodeller på hvorfor for eksempel smertebehandling fungerer. Disse teoriene hjelper likevel ikke når man skal velge hvilke akupunkturpunkter som nålene skal settes i. Til det må man fortsatt bruke den kinesiske modellen som har vært levende i 2000 år, og som fortsatt er i utvikling.