NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør

Teknisk ansvarlig:
Erik Prytz Reitan

 
Aktør eller kommentator?

Jeg ser av Universitetsavisa at det er vanskelig å finne flere kandidater som vil stille til rektorvalg. Underlig, i en såpass sentral institusjon i norsk samfunnsliv.
Samtidig viser det seg at idretten er inne i en rekrutteringskrise, altfor få er villige til å ta i et frivillig tak i idrettens mange organisasjoner og lag. Men fra Lerkendal meldes det om fulle tribuner. Såpass mange tilskuere er det at tribunekapasiteten stadig må utvides.

I lokalpolitikken skranter det også. Vi leser at innpå halvparten av norske kommunestyrerepresentanter kaster inn håndkleet og vil ut, og det skal visstnok være store problemer for de mange nominasjonsnemnder å finne nye kandidater som vil engasjere seg som folkevalgt i sin hjemkommune. Men det er stadig flere som har sterke meninger og mye kunnskap om viktige samfunnsspørsmål. I politikkens verden vil de fleste ha kommentatorens rolle, mens nesten ingen vil ha aktørens.

Nå er det lett å forstå at de fleste har nok med sitt. Vi lever i en verdisplintret tid, bombardert som vi er av informasjon, kunnskap og såpeoperaer. De nedarvede sannheter er bare av og til sannheter, og den trygghet som tilhørighet til nabolag, klassesyn eller ideologi gir - den fins ikke lenger. Det er så mye lettere å skyve fra seg enn innover seg. Dessuten skal jo plenen slås og ungene kjøres på håndballtrening....

Jeg påstår ikke at et rektorvalg ved NTNU kan sidestilles med valget av styret i et idrettslag eller nominasjonen i et småparti i en liten kommune. Men mon tro om det ikke fins noen felles trekk i samfunnsutviklingen som går på selve engasjementet, det å bry seg, som er verd å tenke over, og forsøke å endre på?

Selv tenker jeg ofte på Yngve Hågensen. Mannen som skal lage «et jævla spetakkel» dersom han ikke får det som han vil, og som nikker smilende når Karl Glad i NHO sier «Du Yngve, når vi tar oss en rangel på hytta di, så er det viktig for landet». Nå innrømmer jeg gjerne at jeg tilhører andre politiske retninger enn det både Glad og Hågen-sen står for. Og at det har blåst frisk og litt syrlig om ørene på meg og mine. Det jeg spør meg om, er nettopp om det er en sammenheng mellom det at velstandssamfunnet i stadig større grad avviser det personlige, ulønnsomme engasjement for saker som er godt utenfor egen stuedør - og det at de fleste viktige spørsmål avgjøres nettopp utenom de arenaer som står og venter på den engasjerte borger.

Spørsmålet blir om det at makt i økende grad flyttes ut av folkevalgte fora, er en trussel for det demokratiet vi kjenner. Og at denne trussel forsterkes når den korporative makt som utøves av særinteresser, blir stadig vanskeligere å få øye på. Når to motparter i arbeidslivet tar seg en felles rangel på hytta, er det helt greit at de er venner og kjenner hverandre, men når de sammen regisserer et felles felttog mot et folkevalgt styre de ikke liker - da er det fare på ferde.

Nå er det langtfra bare de store arbeids- og næringsorganisasjonene som bekymrer meg i et demokratisk perspektiv. Like bekymringsfullt er det å se hvordan mul-tinasjonale selskaper og andre økonomiske interesser borer seg inn, med eller uten Geelmeyden & Kiese, og har makt over avgjørelsene i viktige samfunnsspørsmål. For ikke å snakke om medienes rolle i disse spørsmålene!

Det er lett å bli bekymret over disse spørsmålene sånn i høstmørket. Det er godt mulig at løsningen ikke er å møte opp på årsmøtet i velforeningen eller idrettslaget. Og med egen erfaring tror jeg heller ikke at lokalpolitikken gir alle svar...

Men med litt flere aktører og noen færre kommentatorer tror jeg at hverdagslivet vil bli litt rikere for oss alle. 

Thorbjørn Bratt
Gruppeleder for Venstre iTrondheim bystyre