- Vask mindre om du vil unngå støv og bakterier, er Oddbjørn Sjøvolds oppfordring til det norske folk. Han er landets eneste professor i renhold.

«Vi vasker for lite,» er gjennomgangsmelodien når diskusjonen kommer inn på den økende forekomsten av astma og allergier i befolkningen. Støv og skitt gir som kjent luftveisproblemer, og mer enn én medisiner slår et slag for hyppigere bruk av bøtte og langkost.
- Tvert imot, vi vasker for mye! sier derimot Oddvar Sjøvold. Han er professor i sanitasjon (tekniske fagområder innen sanitær, renhold og hygiene) ved NTNU og Høgskolen i Nord-Trøndelag, og skulle vite hva han snakker om. - Jo mer vi vasker, jo mer støv og bakterier får vi, slår han fast.

Ut med vaskebøtta...

Nå er det ikke renhold i seg selv, men den gode, gamle vaskebøtta med vann og vaskemiddel oppi, Sjøvold vil til livs. Den som avgir fuktige gulv, en herlig duft av grønnsåpe eller salmiakk - og en god følelse av her er det rent.
Men nei. Verken vannet eller vaskemidlene finner nåde for sanitasjonsprofessorens øyne og mikroskop: - På våte gulv får vi umiddelbart en oppblomstring av mikroorganismer, for eksempel en sopp som kalles Aspergilus og er svært aggressiv mot lungesystemet. Jo mer vi vasker, jo mer holder vi liv i bakteriefloraen, forklarer han. - Og når det gjelder vaskemidler, skal vi huske på at det alltid blir liggende igjen rester etter disse. Når de tørker, avgir de et støv som ofte er fullt av kjemikalier. Dette tørker ut slimhinnene og svekker immunforsvaret!
Og så blir det ifølge professoren ikke rent engang, på den gammeldagse måten. - Nei, med langkost stryker du skitten utover. Det er faktisk den metoden som etterlater mest støv og skitt, hevder han.

...inn med mikrofiber

Sjøvold medgir villig at når han kommer med dette budskapet, stritter piggene på mang en god husmor. Og overhalinger for sin blasfemiske omtale av vann og grønnsåpe har han fått rikelig av. Men han har vitenskapen å støtte seg på. - Jeg «synser» aldri noe om renhold. Det er lett å dokumentere hva som gir best effekt, sier han.
Og best effekt, for både luftveier og gulv, det gir et renhold basert på minst mulig vann og kjemikalier.
For, om noen skulle tvile på det: professoren vil ha det rent innendørs. «Renhet» bestemmes vitenskapelig av tre hovedindikatorer: støvdekkeprosent, partikkelantallog CO₂-innhold i lufta. Dette er høyst målbare saker.
Sjøvold har målt, og er ikke i tvil om hva som er beste rengjøringsmetode: mikrofiber. Mikro-fiberkluter finnes for både tørr og fuktig rengjøring, med og uten mopp.De brukes uten noen form for vaskemiddel, tar med seg langt mer skitt enn vanlig våt klut eller våtmopp - og kan brukes på de aller fleste flater, også vegger og vinduer. Tørr mikrofiber er tingen i det sjøvoldske hjem, kombinert med sentralstøvsuging og behersket omgang med fuktig mopp.
- Men snille Sjøvold, syltetøyflekker og fete fingermerker...?
- ...tar vi med vann, eller sprayflaske med nøytralt rengjøringsmiddel som vi tørker bort etterpå.

Med vibrerende nesebor

Professoren medgir også at på badet duger ikke tørr klut. Her må skarpere lut til: basiske vaskemidler til hudflekker, sure for å få vekk kalksåpebelegg. Selv har han fått den yrkesskaden at han ikke kan komme inn på et badeværelse uten å vide ut neseborene for å kjenne etter lukten av dårlig renhold...
- Så hva er godt renhold? Når er det rent nok? Hvor ofte må vi gjøre rent?
- Det avhenger av mange ting: årstid, innredning, uteluft, antall mennesker, bruk av leiligheten. Selv har jeg det slik at når støvdekkeprosenten blir på 2, føler jeg behov for å rengjøre. I et ordinært, norsk hjem vil jeg tro at en runde med støvsuger og mikrofiber 1-2 ganger i uka er tilstrekkelig. Og så god, balansert ventilasjon, selvfølgelig. Person-lig ville jeg heller investere i et godt ventilasjonssystem enn i ny sofa. Og går du over veggene med mikrokluten også, kan du la det gå flere år mellom hver gammeldagse salmiakkrundvask.
- Men er det egentlig så nøye hvis ingen i familien plages av sykdom eller allergier?
- Et mest mulig støv- og bakteriefritt miljø er god sykdomsforebygging, sier sanitasjonsprofessor Oddbjørn Sjøvold bestemt.
Og vi kan få lov til å sette en skål salmiakk eller grønnsåpe under sofaen. Om vi skulle savne lukta.