Kameraer som skal overvåke at bilister ikke kjører mot rødt lys, bør nedmonteres. Rødlyskontrollen har liten eller ingen effekt, verken i signalregulerte kryss eller ved fotgjengeroverganger. Det viser en studie Sintef har gjort.

Vegdirektoratet satte i desember 1990 opp ni såkalte rødlyskameraer i seks fylker. I Sør-Trøndelag ble Trondheim valgt, der det ble satt opp et kamera i Elgesetergate, og et annet ved det gamle Industribygget i Innherredsveien. Bakgrunnen for forsøket var et ønske fra Vegdirektoratet om å få ned antallet trafikkulykker i signalregulerte kryss, og i lysregulerte fotgjengeroverganger. Det var denne forsøksordninga Sintef Bygg og miljøteknikk, avdeling Samferdsel, skulle vurdere, og konklusjonen i rapporten er entydig: Legg ned rødlyskontrollen, bruk heller ressursene på andre områder, for eksempel overvåkning av fartsgrensene.

Marginal bedring

Resultatene fra rødlyskontrollen som ble gjennomført, viser nemlig at antallet bilister som kjørte mot rødt uten at det var montert kamerabokser, var 0,83 prosent av samtlige passerte. Av 10 000 passerte biler betyr dette at 83 biler kjørte på rødt. Etter at kameraboksene kom opp og fikk en viss medieomtale, ble antallet som kjørte på rødt redusert til 0,64 prosent.
- Hensikten med rødlysovervåkningen var å redusere antallet trafikkulykker i lysregulerte kryss. Målingene har vist at det ble noen færre rødlyskjørere, men at det ikke har blitt færre ulykker med personskade. Vi har derfor anbefalt Vegdirekto-ratet å heller bruke ressursene på annen trafikkovervåking, forteller Sintef-forskerne Terje Giæver og Ørjan Tveit, som sto bak undersøkelsen.
Som et resultat av anbefalingen er samtlige ni kameraer i hele Norge koplet ut, og enkelte, som for eksempel fotoboksen i Innherredsveien, er allerede nedmontert.

To bilder

Målingene av rødlyskjørere har foregått ved at det foran stopplinja i veibanen har blitt lagt ned en sensor, en sløyfe som registrerer passeringer, og som samtidig var koplet til selve lyssignalet. En del av målingene ble foretatt før fotoboksene kom på plass, og hovedtyngden av målingene etter. Til sammen ble det kontrollert åtte millioner kjøre-tøy i perioden 1990 til juni 1996. Fotoboksene som ble oppsatt, ble utstyrt med et spesialtilpasset kamera med 35 millimeters film med 36-bilder. Når et kjøretøy passerte stopplinjen etter at lyset var skiftet til rødt, ble det automatisk tatt to bilder av kjøre-tøyet i det det passerte. Bilister som det ble tatt bilde av, ble deretter identifisert på grunnlag av registeringsnummeret, og fikk bota for forseelsen sendt i posten. I Sør-Trøndelag ble det i tidsrommet 1990 til 1996 registrert 1 134 slike overtredelser.

Påkjørsel bakfra

En teori som forskerne var oppmerksom på, var muligheten for at et kamera i lyskrysset ville få enkelte bilister til å panikkbremse, for deretter å bli påkjørt bakfra.
- Vi har sett på våre egne tall og bilder, og vi har sammenliknet med en undersøkelse fra Australia. Det er ingen grunn til å tro at det foreligger en slik sammenheng, og vi har derfor valgt å se bort fra dette forholdet i vår anbefaling til direktoratet, forteller forskerne Terje Giæver og Ørjan Tveit.