Antall avlagte doktorgrader i Norge har stabilisert seg på rundt 600 i året, og ser nå ut til å ha nådd et foreløpig toppnivå.

I alt 370 personer disputerte for doktorgraden ved norske universiteter og høgskoler i første halvår 1998, viser tall fra Norsk institutt for studier av forskning og utdanning. Det er omtrent like mange som på samme tid i fjor. Antall disputaser de siste tre årene har ligget på vel 600, og erfaringsmessig avlegges det flest grader i vårsemesteret. Alt tyder derfor på at norsk doktorgradsproduksjon har flatet ut på et foreløpig toppnivå, etter flere år med jevn og betydelig vekst. Mer enn halvparten av alle norske doktorgrader siden siste verdenskrig er avlagt på 1990-tallet.

56 prosent av vårens disputaser gjaldt enten en dr.scient.- eller en dr.ing.-grad. Dr.med.- og dr.philos.-graden kunne hver notere seg for 12 prosent, mens de resterende 20 prosent av gradene fordelte seg på de ti øvrige doktorgradstypene. Dr.med.vet. ligger nederst på lista, med én grad våren 1998.

I forhold til samme tid i fjor ser vi en viss økning i antall samfunnsvitenskapelige grader, og en klar nedgang i teknologiske. Både Universitetet i Oslo og NTNU har færre grader denne våren enn i fjor, mens Universitetet i Tromsø og Norges handelshøyskole har størst økning.

Kvinneandelen av de som får tildelt en doktorgrad, ser også ut til å ha stabilisert seg sånn noenlunde. Den er nå på 34 prosent - høyest i samfunnsvitenskap og humaniora, lavest i teknologi. Men for teknologifagene er det, gledelig nok, en viss økning å spore.